Paperboys på dypt vann

Vinni fra albumaktuelle Paperboys har vært stor i kjeften og påstått at han nærmest ble født til å sette sjøbein. Hansken er kastet.

-  Jeg har vært i båt siden jeg var fire- fem år gammel, så disse bølgene er ingenting, forteller Øyvind «Vinni» Sauvik. -  I tillegg har jeg jobbet som jungmann på en båt i Nordsjøen. Jungmann, det er nederst på rangstigen på en båt. Jeg skrapte og malte dekk en hel sommer, men det er fantastisk å være på sjøen, det er der man ser verden bue seg.

Vi befinner oss i en 38 fots seilbåt rett utenfor Oslo. Det er i friskeste laget, og lukta av regn blir stadig sterkere. Ideen om å utfordre Paperboys\' selvskrytte sjøbein virker ikke like god som for bare en time siden.

Bandet er aktuelt med sitt tredje album. Etter at både «No Cure For Life» (2002) og «The Great Escape» (2003) solgte over 20 000 eksemplarer, er forventningene høye til «When Worlds Collide». Et mer politisk og organisk album, ifølge gutta selv.

-  Vi har vokst oss trygge på oss selv, og albumet er nok et resultat av det. Vi bruker en del instrumenter og beveger oss til tider litt bort fra det typiske hiphop-soundet. Produksjonen er hundre prosent vår, samtidig er tekstene, vel, jeg føler meg litt mer som et tenkende menneske denne gangen, sier Vinni.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Er dere mindre redde for å bevege dere bort fra det som er forventet?

-  Ja, absolutt. Det er ingen ideer som ikke er verdt å prøve. Man lever bare en gang, og det er ikke så farlig å feile. Jeg har hatt kompiser som har vært jævlig syke, og hvis man tenker på all dritt som skjer i verden, jeg mener ..., det setter ting i perspektiv. Samtidig er hip hop jævlig begrensa, og ikke så inspirerende som før.

-  Hva mener du med det?

-  For det første kommer det sjelden gode skiver, og for det andre handler det om å finne seg sjøl. Jo eldre man blir, jo mer søkt blir de greiene fra USA. Gutta der glorifiserer ting man er motstandere av. Det er grenser for hvor lenge man gidder å høre om fete biler og guns. Men man er jo knyttet til hip hop. Det er jo hiphoper man er. Likevel er for mye blitt spist opp av markedskrefter. Den kunstneriske kreativiteten er blitt litt borte.

 FOKKESLASKER: Øyvind «Vinni» Sauvik (t.h.) og Alexander «Pope Dawg» Halstensgård har opplevd motvind og medvind. -  Vi frykter ingenting og sitter i baugen, sier Vinni. Foto: Truls Brekke
FOKKESLASKER: Øyvind «Vinni» Sauvik (t.h.) og Alexander «Pope Dawg» Halstensgård har opplevd motvind og medvind. - Vi frykter ingenting og sitter i baugen, sier Vinni. Foto: Truls Brekke Vis mer

Det er Vinni som står for det meste av pratingen. For som Alexander «Pop Dawg» sier, det er Vinni som står for tekstene og rappen, og i tillegg er han selv kommet seint med i bandet. Derfor er det naturlig at Vinni er gruppas talsmann. Likevel føler han seg som en større del av Paperboys denne gangen.

-  Vi har gått fra å få beats til å produsere alt selv. Man blir stoltere av produktet da, men også mer spent på mottakelsen.

En kjempebølge treffer båten, og gutta blir våte. Fotografen banner. Vinni ler.-  Jeg har gått på grunn før. Jeg og fetter\'n min. Da jeg var på Nordsjøen skrev de styrbord og babord på hjelmen min så jeg ikke skulle blingse. Bølger og hav er moro, sier Vinni og ler. Alexander er ikke like sikker.

-  Jeg leste et sted at hvis man er mye på havet, må man regne med at båten vil gå under en gang i løpet av livet. Det var nærmest en selvfølge at båten kom til å kantre. Folk som trosser bølger og hav må være gale, sier han.

-  Er du litt gal?

-  Mora mi er sjeleglad hver gang jeg begynner å trene igjen. Jeg klarer ikke å slappe av, og går hele tida med en urolig følelse om at noe er uferdig, om at noe står igjen å gjøre. Derfor er det digg å være på havet. Man føler seg jævlig fri her, sier Vinni.