PAPIR FOR FREMTIDEN: Dattera Liv er med Martin Lundell på jobb på Kunsthøgskolen, og blant gamle blytyper sitter han og leser fra papirversjonen av Hans E. Kincks noveller, illustrert av Thorbjørn Egner. 
Foto: Jacques Hvistendal
PAPIR FOR FREMTIDEN: Dattera Liv er med Martin Lundell på jobb på Kunsthøgskolen, og blant gamle blytyper sitter han og leser fra papirversjonen av Hans E. Kincks noveller, illustrert av Thorbjørn Egner. Foto: Jacques HvistendalVis mer

- Papirboka er en overlegen teknologiform

Mens bokbransjen blir alt mer digital, hjelper Martin Lundell designstudenter å bevare trykkekunsten.

(Dagbladet:) - Jeg ser på Kunsthøgskolen som et sted for å bevare håndverkstradisjoner. Nå er det siste trykkeriet i Norge som kunne produsere en hel bok, AIT Otta, lagt ned. Da får vi på KhiO en - museal? Nei, kulturbevarende funksjon.

MØT MARTIN LUNDELL. Han er typograf, og i fjor startet han som en av de yngste professorene noensinne i visuell kommunikasjon på Kunsthøgskolen i Oslo. Der har de akkurat vedtatt å bygge et eget publiseringsverksted, som kan lage små opplag av trykksaker. Lundell er også en del av designkollektivet Yokoland, som blant annet er ansvarlig for hele den visuelle profilen til det lille, Cappelen Damm-eide Flamme forlag.

Med andre ord har han mye å tape, dersom eboka en gang i nærmeste framtid skulle klare å utkonkurrere papirboka. Hvorfor er han ikke et dugg bekymret?

- Verden ser aldri til å få med seg at ny teknologi ikke erstatter gammel teknologi. Vi leser fortsatt avis, tenk på det. Egentlig skulle jo radioen utkonkurrere avisa, og tven utkonkurrere radioen. Også skulle internett utkonkurrere alt annet. Allerede fra radioens tid har avisa gitt deg gårsdagens nytt, likevel har den overlevd i hundre år, sier Lundell bak velstøpte hornbriller.

- Du har gjort deg til forsvarer av papirboka i en digital tidsalder. Er ikke det litt... sentimentalt?
- Nei. Det er ikke nostalgiske kvaliteter som «lukta av en god bok», «følelsen av å bla sidene gjennom fingrene», eller noe sånt som gjør den fysiske boka verdt å kjøpe. Boka er en ekstremt bra teknologi, som har vist seg utrolig levedyktig og har en lang liste med fordeler. Det må være utgangspunktet når man skal diskutere papirbokas framtid.

- Ok?
- For det første er boka den klart eldste teknologien for konservering og spredning av ideer som er i bruk. Vi har bøker nå som har vart i 1000 år. Vil det være sånn med Kindle-filene? Si vår sivilisasjon går under og noen finner en Kindle — vil de kunne bruke den til noe?

- ... mens en bok vil kunne leses, eller i alle fall tydes, selv om 1000 år?
- Nettopp. Noen ti år gamle filformater er derimot uleselige allerede i dag.

- Flere ting?
- Boka er et fysisk objekt. Og vi foretrekker åpenbart å forholde oss til taktile gjenstander — vi skriver ut epostene våre, tar notater på blokk, og jeg tror aldri det har vært så mange post it-lapper i omløp som i datamaskinenes tidsalder. Der folk bare var glade for å kunne stue bort cd-samlingene, har bokhylla fortsatt en sentral plass i hjemmene våre.

- Du mener også at papirboka er en mer sosial plattform enn lesebrettet?
- Da farfar døde arva jo vi barnebarna hans boksamling. Det var et godt bilde på ham, en fysisk samling som vil vise ettertiden hva han tenkte og var opptatt av. Men hva skal skje når jeg dør? Skal barna mine arve den nedlasta Kindle-loggen min?

TRYKKSAKER: Dette er noen av Flamme-utgivelsene Martin Lundell har laget i samarbeid med Thomas Nordby og Aslak Gurhold Rønsen i Yokoland.
TRYKKSAKER: Dette er noen av Flamme-utgivelsene Martin Lundell har laget i samarbeid med Thomas Nordby og Aslak Gurhold Rønsen i Yokoland. Vis mer

- Hva er faren med dagens teknologioptimisme i bokbransjen?
- Jeg tror faren er at bokbransjen gjør samme feilen som musikkbransjen, at de utarmer mediet, og gjør at folk ikke ønsker det lenger. Det er de langt på vei i ferd med å gjøre allerede. En standard, norsk førsteopplagsbok til 400 kroner i butikken er nå et så kjipt objekt at jeg ikke ønsker det i 9 av 10 tilfeller.

- Da nærmer man seg problemet til platebransjen, som gjorde cd-ene til så kjipe objekter at ingen ville ha dem.

- Men teknologioptimisme som fenomen interesserer deg?
- Det er veldig morsomt. Etter månelandinga sa visstnok alle at «nå er det bare snakk om et par tiår, så kommer alle til å dra på sydentur til månen». Sånn var det bare. Man kan se seg blind på teknologisk utvikling, og det er jo ikke så rart: fra at ingen hadde vært på månen, til at man hadde vært på månen, var det en veldig bratt kurve. Men så har det jo ikke skjedd noe på 30-40 år. Sånn kan det jo bli med eboka også.

- Papirboka er en overlegen teknologiform

- Fjorårets store kunsthappening, Documenta 13, munnet ut i en masse trykksaker. Og vi ser flere og flere vakre papirutgivelser, som Judith Schalanskys «Atlas over de fjerne øyer» eller Jonathan Safran Foers «Tree of Codes». Dette er bøker som ikke kunne latt seg realisere på en ebok. Kan det hende at ebokas inntog skaper motreaksjoner?

- At boka som medium opplever fornyet interesse er det i alle fall ikke noen tvil om. Bøker har blitt en sentral del av samtidskunsten — på åpent kunstakademi hadde de en egen bokutstilling. Og flere norske samtidskunstnere ga ut bøker i fjor.

- På den litterære fronten har du forlag som går motstrøms, som Flamme. De velger å bruke mye større penger på trykk og innbinding enn de etablerte storforlagene. Og det tror jeg bare det vil komme mer og mer av. Absurd nok er det de små forlagene som er villige til å bruke ressurser på å gjøre fine ting.

- Papirboka er en overlegen teknologiform

- Vinylplater opplever en renessanse for tiden. «Heritage»-bevegelsen, som vil lage gammeldagse kvalitetsklær, er på frammarsj. Maten skal være kortreist, kvalitetsfylt og hjemmelaget. Hvorfor denne kvalitetsbølgen?
- Vi har blitt prisgitt ekstremt dårlige produkter i mange år. Se på klesindustrien. En 30 år gammel olabukse er jo mye bedre enn dagens bukser, for ikke å snakke om en hundre år gammel en. De fant nylig en av de eldste Levis-buksene noensinne i en gruve i Rocky Mountains. Den var i tipp-topp form. Olabuksa ble jo utvikla nettopp for å kunne vare i årevis med gruvedrift. Nå varer buksene knapt et år i vanlig bruk; og folk bruker dem ikke akkurat i gruvene. Folk er vel lei av at pris skal bety alt i alle ledd.

- Men kan vi ha gjenoppdaget det fysiske formatet for sent?
- Ja. Disse prosessene kan være irreversible. Se på Porsgrunn porselen. De var verdenskjente for å lage ekstremt bra porselen, og kunne brenne porselen på høyere temperaturer enn noen andre. Men så bestemte de seg for at det var for dyrt, og flyttet til Kina. Hva skjer der? Jo, du får samme kvalitet som på IKEA. De kan til og med være laget på samme fabrikk. Hvorfor skal du da betale samme høye pris for et produkt du kan få til samme kvalitet på IKEA? Det har de ikke funnet noe godt svar på, og nå går det ganske dårlig. Hundre år med industriell invasjon kan ikke bare avsluttes og startes opp når man innser at man har gjort en tabbe.

- Den situasjonen kan vi få med bøker òg. Hvis utviklingen fortsetter har vi ikke noen grafisk industri igjen i Norge.

- Og der kommer du og Kunsthøgskolen inn?
- Vi har for så vidt dyrket håndverkstradisjoner lenge, blant annet med silketrykk og grafiske maskiner som Munch brukte i sin tid. Men nå er det altså vedtatt at vi skal få bygge et publiseringsverksted, hvor elevene vil kunne lage små opplag av trykksaker, sier Lundell.

- Så ja. Vi har en viktig kulturbevarende rolle nå som trykkeriene legges ned en etter en.

LUNDELL AVSLUTTER MED en anekdote.
- Jeg var på Grunerløkka brygghus her om dagen, og spurte: «Lager dere ølet her selv?»
- «Nei, men det skulle vi gjerne gjort. Problemet er bare at vi ikke finner noe egnet lokale som er stort nok og sentralt nok», sa de.
- Så tenkte jeg: nå står vi altså et halvt steinkast fra det gamle bryggeriet til Ringnes, som nå er blitt leiligheter. To steinkast fra gamle Schous bryggeri, som nå er blitt SATS. Mikrobryggeribølgen kom nøyaktig ti år for sent, for nå har man akkurat rukket å flytte all produksjon til et sjelløst bygg ute på Gjelleråsen.