GÅR SAKTE:  «Vi lever i et samfunn der det dessverre er forfriskende å høre en mann rope om kvinnerettigheter.», skriver artikkelforfatter.
GÅR SAKTE: «Vi lever i et samfunn der det dessverre er forfriskende å høre en mann rope om kvinnerettigheter.», skriver artikkelforfatter.Vis mer

Pappaer må også få være feminister

Mannlige feminister er ikke «på kvinnenes lag», men på menneskenes lag, i kampen mot et system som ikke fungerer.

Meninger

Til Kristine Solvin. I likhet med deg reagerte jeg da feministpappaens innlegg sirkulerte på sosiale medier. (Navid Modiri: «Du er fire år, og redd for at omgivelsene skal synes at rumpa di er stygg». Publisert først på svensk i Dagbladet og norsk i Aftenposten, red.anm.).

Historien hans gjorde meg glad - fordi det alltid gjør meg glad at folk skjønner hvor viktig feminisme faktisk er for samfunnet vårt. Men reaksjonene den fikk, gjorde meg irritert. Hvorfor skulle en mann få så mye ros bare fordi han synes elementære menneskerettigheter er verdt å slåss for?

Men i motsetning til deg var det ikke feministpappaen som gjorde meg frustrert: det var at teksten hans ble så sensasjonell.

Følg debatten videre på Twitter og Facebook

Vi lever i et samfunn der det dessverre er forfriskende å høre en mann rope om kvinnerettigheter. Det burde ikke være såpass sjelden som det er. Det burde ikke være sånn at i det øyeblikket en oppegående mann sier det samme som talløse kvinner har sagt før ham, så blir folk så overrasket og glade at de kappløper til tastaturene sine. Men det samfunnet vi lever i er det samme samfunnet som gjorde at feministpappaens fire år gamle datter var redd for at noen skulle mislike kroppen hennes.

Jeg vet at innlegget ditt var et tilsvar til teksten han skrev, men jeg synes likevel at å skrive innlegget til ham er å ta personen istedenfor ballen. Verden trenger feminister. Av alle kjønn.

Mannlige feminister er ikke «på kvinnenes lag», men på menneskenes lag, i kampen mot et system som ikke fungerer.

Vi kan ikke endre samfunnet dersom den ene halvparten av det blir ekskludert fra feministbevegelsen, og det blir den i praksis om menn skal få kjeft og latterliggjøres i det øyeblikket de melder sin deltakelse. Å gjøre menn til fienden kommer ikke til å hjelpe noen. I et slag vil du ikke takke nei til nye styrker som kommer til din unnsetning bare fordi de brukte lang tid på å komme. Det er uhensiktsmessig å sette noen «på plass» når de allerede har skjønt poenget.

Jeg er redd du skader saken ved å fremstille «feminist» som en tittel forbeholdt feilfrie, kompromissløse svart-hvitt-tenkere.

Å være feminist er ikke bare en solidarisk plikt overfor ens medmennesker, men også en rettighet. Man har rett til å være feminist, til å slåss for seg selv og de menneskene man er glad i.

Selv om de begeistrede kommentarene feministpappaen fikk var godt ment, er de en del av problemet. For pappafeministen har ikke bedt om nesegrus beundring. Han har ikke bedt om en sjokoladekjeks for at han er så flink til å være et oppegående, velmenende menneske. Han har bare skrevet et innlegg om hvorfor kampen vi - du, jeg, pappafeministen - slåss for, er viktig.

Det er leserne som har valgt å skape hallelujastemning i kommentarfeltet. De ble glade for å lese innlegget hans, og tenkte ikke over hva det signaliserer når man klapper for at noen gjør noe som det burde være en selvfølge at de gjør.

Det er sprøtt at menn ikke skal få lov til å være fornuftige uten at man tror at de må få applaus for det.

Feministpappaen er ikke problemet. Problemet er de forventningene samfunnet har - eller snarere ikke har - til ham. Det er kjønnsforventningene vi er blitt indoktrinert med gjennom oppveksten. Og nettopp disse forventningene er noe feminismen, og dermed også feministpappaen, vil bekjempe. Å kritisere ham for å ville ta den kampen, er derfor kontraproduktivt.

Vi burde verken kjefte på eller rose folk som vil slåss for feminismen. Feminisme har som formål å gjøre livet enklere for både menn og kvinner, og alle har rett til å ønske seg en bedre verden.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook