Det dreier seg om en erindringsbok - ingen biografi - noe som naturligvis gir forfatteren frihet til selv å velge hvilke sider av objektet hun vil lyssette. Den snille, lekne pappaen eller den ruvende offentlige skikkelsen? Den hardt arbeidende dikteren eller periodedrankeren?

Med erindringer er det ofte slik at de blir mykere med åra; det regnet aldri i barndommens somrer. Vilde Bjerkes versjon er så uttrykkelig sett med barnets øyne at man et øyeblikk lurer på om boka er skrevet for barn: Språket er enkelt, til tider klisjéfylt: «Følsomheten og sårbarheten lå utenpå ansiktet hennes...» (Om Vildes mor, Henny Moan) eller «Stemningen var fantastisk, gatene var fulle av ropende og lykkelige mennesker...» (Om maidagene 1945).

Barnevennlig

Likeledes får konfliktstoffet en nærmest naivistisk behandling: «Foreldrene mine var kunstnere, og inntektene var usikre. Min mor hadde ikke noe valg; hun hadde et kall. Dermed falt ansvaret på far som også hadde et kall...» eller «Alkoholisme er en sykdom, som er forferdelig å leve med. Familien går i oppløsning og alle har det vondt.»