Pappas rare gutt

Personlig, men ikke privat, kjærlighetsbrev til en sønn som er «annerledes».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Gabriel er et av de barna vi kaller «annerledes». Han har fått en diagnose som blant annet innebærer atypisk autisme, og som fortsatt framstår som gåtefull både i vitenskapelige miljøer og blant lekfolk.

Gabriels pappa, Halfdan W. Freihow, har gjort et klokt valg når han beskriver Gabriels «problemer» i en inkluderende brevform der Gabriel selv er mottaker.

Gutten, som er sju-åtte år ved bokas utgivelse, vil utmerket godt være i stand til å lese den selv om noen år. Det er ikke Gabriels intellektuelle utrustning det er noe i veien med. Han er akkurat så glup og så nysgjerrig og så sugen på klare svar som unger flest er i den alderen.

Språklig presisjon

Freihow har jobbet med språk i hele sitt voksne liv, som kritiker, oversetter og forlagsredaktør. Akkurat det er en uvurderlig styrke når man skal formidle kjernen i Gabriels «problemer», som jo dreier seg om kommunikasjon. Gabriel er nådeløs i sine krav om språklig presisjon.

Hans omgivelser tvinges til å veie hvert ord, plukke dem fra hverandre, sette dem sammen igjen på nye måter, før de med noenlunde trygghet kan uttales i håp om en tiltenkt forståelse.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer