Par med presisjon

Partnerskap på flere plan.

BOK: «Et samarbeid i betong: Carl Nesjar& Pablo Picasso» føyer en ny, viktig bit til bildet av det unike partnerskapet mellom eksilspanjolen og kosmopolitten fra Vestfold.

Boka er ført i pennen av Sylvia Antoniou, som evner å forene faglig innsikt vis-à-vis verket med livskameratens varme overfor veteranen. Med middelhavsmenneskers naturlige sjenerøsitet dediserer den greskfødte kunstformidleren boka til Nesjar og hans barnebarn.

Naturbetong

Naturbetong var den fysiske forutsetningen for mange monumentale verk, som gjennom år og over en hel verden gjorde Picasso til et enda mer globalt navn på kunstkartet. Arkitekt Erling Viksjø fant fram til en blanding som tålte vær og vind på veggflatene, og som sto seg med skulpturell styrke i offentlighetens rom.

Derfor var det slående at lanseringen av boka fant sted med direkte utsikt mot regjeringsbygningen. Der blåste Nesjar for 40 år siden Picassos tegning av trioen med middelhavsfiskere opp i et format som synliggjør fryd over fangsten. Den følelsen er fortsatt et gangbart uttrykk for glede hos havets yrkesbrødre. Selv om rovdriften har forvandlet mange rike fangstfelt til svarte hav.

Håpets grokraft

Etter maivåren 1968 hadde håpet større grokraft enn nå. Også hos Picasso, som 88 år gammel i fransk eksil ønsket å overleve Franco, og sikkert lengtet etter å se fødestedet Málaga og baskerbyen Guernica.

Det gjorde han ikke. Nesjar forteller bevegende i boka om fredag 6. april 1973, da han i Cannes ventet på vennens beskjed. I stedet kom budskapet om Picassos bortgang. Men det var ikke dermed satt sluttstrek for samarbeidet. Flere posthume prosjekter var godtatt av Pablo, før han la penslene ned. Det gjelder blant annet «Badende kvinne», som ble fullført på fransk grunn i 1975.

Spansk hilsen

Et brev fra nordmannen ble innledet med «Amigo Picasso». I den spanske hilsenen aner man den likeverdige posisjon som hersket mellom dem under arbeidet med naturbetongen.

Et nøkkelord for denne duoen var presisjon. Dessuten behersket Nesjar språket fra sin tid i Catalonia tidlig på 50-tallet. Da var kastiljansk det eneste lovlige «idioma» i den en gang så anarkistisk dominerte regionen, som kjempet til det siste mot fascismen. Barcelona bidro avgjørende til å forme Picasso som kunstner. Dette visste Nesjar.

Fortolkninger

Hans fotografiske fortolkninger med Picasso som modell viser mye mer. I framstillingen av 81-åringen ved modellen til «Kvinnehode» har Nesjars presise eksponering fått en nesten magisk dimensjon. Særlig i det store utstillingseksemplaret som man bør få med seg i Galleriet R 5 i regjeringskvartalet. Nesjars framstilling av Picassos betraktende blikk spilles ut i kontrast til to skulpturelle verk med tre oppsperrete øyne.

Lys og skygge

Her er det som om Nesjar søker å framkalle fotografisk noe av skulpturenes bakgrunn. Kamerakunstneren lar lys og skygge farge Picassos kjente fortelling om opplevelsen i det dunkle Musée de l’Homme for mer enn et sekel siden.

Det var der – i «Menneskets museum» – Pablo Picasso ble ansporet av intensiteten i de uttrykksfulle maskene fra Afrika. Carl Nesjars sensibilitet synliggjør det.