Paradokset: Bonden som støtter pelsproduksjon

Ved å støtte pelsindustrien forsvinner fullstendig legitimiteten bak påstanden om at bonden bryr seg om dyr.

PARADOKS: Bønder som forsvarer å sperre dyr inne i små gitterbur tett i tett med andre, i direkte kontrast til dyrenes normale atferd, har et forklaringsproblem, mener artikkelforfatteren. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
PARADOKS: Bønder som forsvarer å sperre dyr inne i små gitterbur tett i tett med andre, i direkte kontrast til dyrenes normale atferd, har et forklaringsproblem, mener artikkelforfatteren. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer
Meninger

En bonde som støtter pelsproduksjon gjør i hovedsak én ting; viser en enorm forakt for dyr. Pelsproduksjon innebærer nemlig leveforhold de færreste av oss vil utsette sin verste fiende for. At det finnes bønder som støtter dette er et stort faresignal.

DYRERETTSAKTIVIST: Samuel Rostøl.
DYRERETTSAKTIVIST: Samuel Rostøl. Vis mer

Som dyrerettsaktivist har jeg fulgt pelssaken nøye, og gleder meg over at pelsproduksjon en gang vil være en saga blott - i alle fall i Norge. Med en voksende uro har jeg samtidig blitt gjort oppmerksom på faresignalet fra norske bønder: Støtteerklæringer og innsamlinger til pelsprodusenter.

Jeg tror det handler om frykt. Formuleringen «Klarer de å stoppe pelsindustrien, kommer de etter oss etterpå!» er vanlig og illustrerende. Det antyder også at bøndene ikke ser hvor stor forskjellen på pelsproduksjon og annen animalsk produksjon er. Forskjellene har gjort at pelsproduksjon har møtt så stor motstand i befolkningen - mens øvrig husdyrhold ikke har gjort det.

Den kanskje viktigste forskjellen: Alle trenger mat, ingen trenger pels.

Mink og rev, pelsdyrene, er solitære dyr som helst lever alene og på store revirer. Visse bønder mener det er akseptabelt å sperre dem inne i små gitterbur tett i tett med andre - i direkte kontrast til dyrenes normale atferd. Bonden som støtter dette har et forklaringsproblem - da dette bryter mot Dyrevelferdsloven § 23:

«Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd.»

At en del norske bønder støtter en næring som bryter mot Dyrevelferdsloven er problematisk - og jeg sliter med å forstå at de vil sette seg i en slik posisjon.

Bønder som støtter en slik praksis i frykt for at lupen skal snus mot dem i etterkant har med denne støtteerklæringen slått beina under seg selv. Om de frykter at egen næring skal bli gjenstand for kritikk om en mer kritikkverdig bransje forsvinner, burde de ikke alliere seg med verstingene. Det gjør det nemlig lettere å være kritisk til husdyrbonden enn det noensinne har vært.

Ved å støtte pelsindustrien forsvinner fullstendig legitimiteten bak påstanden om at bonden bryr seg om dyr.

Og det er litt av et paradoks.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.