Paranoia med Mel

Tittelen vitner ikke akkurat om sjokkartede overraskelser, men «Sammensvergelsen» byr faktisk på noen uvante innspill. Først og fremst er det snakk om solid underholdning med paranoia i hovedrollen. Og så Mel Gibson, da.

Enkelte vil si det er en lettelse å se Mel uten at han himler med de blå gluggene som en Australias svar på Wenche Myhre. Her slipper han det. Sammen med en original idé er det Mel som bærer denne thrilleren om fordekte konspirasjoner i stor stil.

Nyhetsbrev

Han entrer banen som drosjesjåføren Jerry Fletcher, sprøyte gal, en fyr som ser sammensvergelser i alt fra fluor til Oliver Stone og produserer jevnlige nyhetsbrev med allehånde teorier om hemmelig snusk. Mannens eneste fortrolige er advokaten Alice Sutton (Julia Roberts), ytterst motvillig i starten. Når sjåføren blir bortført og torturert av en vemmelig Dr. Jonas (Patrick Stewart), greier han imidlertid å tiltvinge seg hennes fulle oppmerksomhet. Før vi vet ordet av det, er det klart at Jerry ikke er så vanvittig likevel, og hva skjuler hans fortid? Uha-uha.

Ingen trenger medlemskap i Mensa for å spå utviklingen i forholdet mellom våre to hovedpersoner. Akkurat det kunne vi vært spart for. Filmen hadde tjent på det, og den hadde tjent på å dempe noen av sine temmelig forutsigbare rabaldereffekter. Spennende nok, likevel.

Velrettet humor

Brian Helgeland er ansvarlig for manus. Samme mann gjorde jobben på «L.A. Konfidensielt», og han skal ha mye av æren for at dette bærer. Dialogen er god med solide porsjoner velrettet humor, stort sett tillagt Mel og hans uvanlige sjåfør. Gibson gjennomfører i fin stil. Jammen gjør han det.

<B>«Sammensvergelsen»:</B> Jerry Fletcher, alias Mel Gibson, ser konspirasjoner overalt.