Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Nobels fredspris

Parentesen (Oslo)?

Fredsprisvinner Abiy Ahmed er en svipptur til Oslo for å ta imot prisen. Problemer hjemme kan gjøre fredsprisen til bare en parentes i Abiys karriere, skriver Morten Strand.

STOLT: Etiopias statsminister Abiy Ahmad mottok tirsdag Nobels fredspris i Oslo rådhus. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
STOLT: Etiopias statsminister Abiy Ahmad mottok tirsdag Nobels fredspris i Oslo rådhus. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer
Kommentar

Den etiopiske statsministeren Abiy Ahmad har tatt verden med storm med sin fredsavtale med Eritrea og sine oppsiktsvekkende demokratiske reformer. Men i Oslo for å motta en av verdens mest høythengende utmerkelsen velger fredsprisvinneren å holde en lavest mulig profil. Han dropper den tradisjonelle pressekonferansen og Nobel intervjuene. Og han dropper Redd Barnas tradisjonelle fredsfest. Aniy holder lavest mulig profil, til tross for at direktøren ved Den norske nobelinstitutt, Olav Njaastad, før helga var i Addis Abeba for å diskutere programmet i Oslo. Det ligger i kortene at Njaastad ville ha Abiy med på mest mulig.

Fredsprisvinnerens pressetalskvinne Billene Seyoum forklarer til NRK at Abiy Ahmed er en mann som ikke liker å la seg hylle, og at man i etiopisk kultur ikke driver med selvforherligelse. Men det er selvsagt mer enn kledelig beskjedenhet som ligger bak den etiopiske statsministerens tilbakeholdenhet. De politiske reformene han har gjennomført har satt deler av landet i brann. Uttalelser gitt i Oslo som passer for den anledningen det er å ta imot verdens mest prestisjefylte pris, er ikke nødvendigvis uttalelser som passer inn i den veldig kompliserte politiske prosessen Etiopia er inne i.

Abiy har laget en fredsavtale med Eritrea, men hans viktigste jobb nå er å sørge for at det ikke bryter ut krig mellom de mange etniske folkegruppene i Etiopia. Det er en spesielt vanskelig oppgave Abiy har tatt på seg. Han skal demokratisere et land som i mange hundre år var et autokratisk kongerike, og så et revolusjonært eksperiment. Men samtidig som demokratiseringen skjer, så løftes også lokket av de mange etniske konfliktene som alltid har ulmet i landet.

I moderne tid er Meles Zenawi Etiopias store leder. Han styrte landet i det som langt på vei var et etnisk basert diktatur fra 1995 til sin død i 2012. Men tigrayen Meles kom fra en folkegruppe som bare har seks prosent av Etiopias befolkning. Både amharene (25 prosent), som tradisjonelt har vært den politisk og økonomisk styrende elten, og oromoene, Etiopias største etniske gruppe med 32 prosent av befolkningen, ble brutalt undertrykket. Det er disse strukturene Abiy har bestemt seg for å bryte ut av, ved å innføre pressefrihet, løslate politiske fanger, og innføre demokrati.

Som Nobel-komiteens leder Berit Reiss-Andersen understreket i sin introduksjon av fredsprisvinneren, så personifiserer Abiy viktige egenskaper i dette moderniseringsarbeidet. Hans mor var amhara, fra den tradisjonelle eliten, som har styrt Etiopia fra før landet tok kristendommen som statsreligion på 300-tallet. Hun var altså ortodoks kristen. Mens Abiys far var muslimsk Oromo. Selv skal Abiy være pinsevenn, en slags åndelig hybrid, må det være lov å si, i et land med spesielt rike religiøse tradisjoner. Men bakgrunnen som amhara og oromo er et godt utgangspunkt for det forsoningsarbeidet som er helt nødvendig nå som demokrati og frihet synliggjør sterke etniske motsetninger. I sin takketale siterte Abiy da også både bibelen og koranen i vers om fred og forsoning.

Abiy holdt en sterk og personlig tale der han blant annet fortalte om sin fortid som soldat, og advarte mot å glorifisere krig. Men hans gripende personlige beretning skjuler ikke det at tre millioner etiopere det siste året har blitt jeget fra sine hjem, fordi de ikke tilhører den regionale flertallsbefolkningen. Farene for at etniske grupper bruker friheten til voldelig mobilisering mot naboer i enda større skala er absolutt til stede, mener Etiopia-kjenner Morten Buås ved NUPI.

Valget neste år bli en avgjørende prøve for Aniys prosjekt. Hvis han vinner det som skal være Etiopias første virkelige frie valg, med kandidater fra tidligere forbudte partier, så er det en seier for hans prosjekt. Aniy er selv et produkt av det statsbærende regjeringspartiet, som nå har de aller fleste plassene i parlamentet. Hvis han skulle tape, fordi friheten han har gitt landet mobiliserer stemmegiving etter etniske skillelinjer, så er det dårlige nyheter for landet.

Det er en klassisk farlig øvelse Abiy har gitt seg ut på. Regimer er tradisjonelt spesielt utsatte i en frigjøringsrus, der diktatur og undertrykkelse erstattes av frihet og åpenhet, det forteller klassisk revolusjons-teori oss. Men dristighet kjennetegner åpenbart årets fredsprisvinner. Og det gjør at Oslo nettopp derfor kan komme til å bli en parentes i hans karriere.