NY RAPPORT: Tirsdag mottok statsråd Audun Lysbakken (SV) likestillingsutvalgets forslag om organiseringen av fremtidens likestillingspolitikk. Professor Hege Skjeie har ledet utvalget og overleverte rapporten.
Foto: Cornelius Poppe / Scanpix
NY RAPPORT: Tirsdag mottok statsråd Audun Lysbakken (SV) likestillingsutvalgets forslag om organiseringen av fremtidens likestillingspolitikk. Professor Hege Skjeie har ledet utvalget og overleverte rapporten. Foto: Cornelius Poppe / ScanpixVis mer

På armlengdes avstand

De rødgrønne kan vel ikke være dårligere enn blågule svensker på likestilling, spør Marie Simonsen.

Politikere klager ofte over at de mangler verktøy i verktøykassa si, men når det gjelder likestilling mangler selve kassa. Vi har nok av verktøy; både lover og ombud, plikter og rettigheter, men en samlet håndheving og gjennomføring er det så som så med rundt om i kommuner og arbeidsliv.

Når alle skal ta ansvar for likestilling, blir det lett til at ingen gjør det.

Derfor foreslår likestillingsutvalget ledet av professor Hege Skjeie å opprette et eget fagdirektorat for likestilling. Det er en av flere ambisiøse forslag i delrapporten ”Struktur for likestilling” som ble overlevert likestillingsminister Audun Lysbakken i går.

Det er en rapport blottet for amming og pappagrupper og følgelig også fri for medieblest, tross at forslagene innebærer en av de største omveltningene på likestillingsområdet siden begynnelsen av 1990-tallet.

Debatten har de seinere åra stort sett handlet om hvordan familiene organiserer seg. Nå skal det handle om det offentlige virkemiddelapparatet. Det var på tide.

Utvalget er inspirert av den svenske likestillingssatsingen under Fredrik Reinfeldt. Den borgerlige regjeringen erkjenner at likestilling ikke bare er en menneskerett og et skandinavisk fortrinn, men også har en samfunnsøkonomisk verdi. Derfor skal svenskene satse 1,6 milliarder kroner på likestillingstiltak de neste åra.

Noen vil likevel hevde at et direktorat er det endelige monument over statsfeminismen og nok en forflytting av makt fra politikken. Det er en kortslutning. Tvert om har en av våre viktigste politikkområder manglet styring og strukturer for å gjennomføre en politikk det er bred enighet om. I stedet strøs det om med penger til gode tiltak som verken systematiseres eller er gjenstand for faglig kontroll.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På få andre politikkområder får tilfeldighetene råde i samme grad. Et direktorat ville derfor sikre både faglig kompetanse og bedre politisk styring, ikke mindre.

Siden midten av 1980-tallet har Norge i likhet med mange andre land fulgt en integreringsstrategi når det gjelder likestilling, såkalt mainstreaming. Det vil si at likestilling skal integreres på alle områder med både aktivitets- og rapporteringsplikt. Men det har skortet både på insentiver og sanksjoner. I praksis har likestillingsarbeidet dermed i stor grad blitt overlatt til det enkelte initiativ.

Mainstreaming har like gjerne vært en unnskyldning for ikke å gjøre noe, mener Hege Skjeie. I sine undersøkelser oppdaget utvalget at det var liten kunnskap rundt omkring om hva aktivt likestillingsarbeid faktisk innebærer.

Hvis det er slik som både Jens Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen stadig hevder, at likestilling i arbeidslivet er en større ressurs for Norge enn selv oljeformuen, krever det en mer systematisk og kunnskapsbasert tilnærming.

Skjeie-utvalget har også sett på likestillingsombudet- og nemndas rolle. Den største svakheten er åpenbart at nemndas myndighet er begrenset. I dag må diskrimineringssaker gå rettens vei for å få oppreisning. Uten fri rettshjelp blir det et ressursspørsmål og dermed er diskrimineringsvernet mer eller mindre illusorisk. Derfor foreslår utvalget at nemnda kan tilkjenne erstatning, eller som i Sverige få mulighet til å føre saker for retten.

Skjeie-utvalgets rapport er på mange måter en knusende dom over de siste åras likestillingspolitikk. Godviljen har vært til stede, og Norge har år etter år blitt kåret til verdensmester i likestilling, særlig på grunn av høy kvinneandel i politikk, arbeidsliv og utdanning. Men skiftende regjeringer har unnlatt å ta grep som kunne styrket den sentrale forvaltningens gjennomføringsevne og har i stedet satset på ansvarsspredning: Politiske myndigheter har gitt seg selv en armlengdes avstand til gjennomføringen av likestillingspolitikken, heter det.

Til neste høst kommer utvalget med en rapport som tar for seg utfordringene på flere levekårsområder. Den vil fortelle hvorfor likestilling fortsatt er et sentralt politisk spørsmål når det gjelder klasse, etnisitet og livsløp, og burde derfor av pedagogiske grunner ha kommet først.

Likestilling handler om langt viktigere ting enn amming på Bygdøy.