HJELP DER DE ER:  Innvandring- og integreringsminister Sylvi Listhaug besøkte Lesvos og flyktningleieren Moria nylig. Den overfylte leieren er delvis støttet av norske midler.  Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
HJELP DER DE ER: Innvandring- og integreringsminister Sylvi Listhaug besøkte Lesvos og flyktningleieren Moria nylig. Den overfylte leieren er delvis støttet av norske midler. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

På gyngende grunn

Det kan hende Sylvi Listhaug møter motstand, fordi politikken rett og slett er feil medisin, skriver Marie Simonsen.

Kommentar

Et premiss i omtalen av det meste Sylvi Listhaug foretar seg, er at hun personlig vekker så sterke følelser hos folk at de ikke klarer å forholde seg til fakta. Hun splitter befolkningen i anti- og sympatier. Jeg ser til og med påstanden at om Erna Solberg hadde frontet den samme politikken, ville det knapt vakt oppsikt.

Det er selvsagt ikke sant. Vær sikker, det vekker oppsikt at Solberg og Høyre går inn for innstramninger i Utlendingsloven som både er inhumane, kyniske og trolig bryter med Folkeretten. Høringsnotatet fikk hard medfart av så å si alle faginstanser, både i forvaltningen og i det sivile samfunnet. Selv etter å ha blitt pusset på og faktasjekket etter alle kunstens regler, må vi anta, er stortingsproposisjonen gjenstand for en like tøff kritikk.

Treffer dårlig og rammer hardt, er den gjennomgående innvendingen.

Regjeringen og Sylvi Listhaug har som mål å være strengest i Europa, og den ambisjonen menes det mye om i alle leire, senest fra FNs nye høykommissær for flyktninger Filippo Grandi som mener det foregår et kappløp til bunnen, hvor Norge ligger godt an.

Men kritikken av innstramningsforslagene har vært faglig. Det er arbeidet som får stryk.

Det vil bli gjentatt og gjentatt under høringen i Stortinget i dag. Den ene faginstansen etter den andre vil bruke sine få tilmålte minutter på å belegge hvorfor forslagene til innstramming er feil medisin, bryter med Folkeretten, utfordrer naboskapet til Sverige, forholdet til EU og dertil virker mot integrering.

Hadde et hvilket som helst annet lovforslag blitt møtt med så tung faglig kritikk, ville det blitt oppvask og tatt til etterretning. Men fordi det handler om asyl- og innvandringspolitikk, kan selv fagkritikk avfeies som politisk uenighet.

Et av de mest omstridte forslagene gjelder familiegjenforening. Opposisjonen mener treårskravet er altfor strengt, men den virkelig dramatiske innstrammingen ligger i underholdskravet, som de aller færreste vil kunne innfri i overskuelig framtid. Norge skiller seg ut som klart strengest på dette området, selv etter at Danmark nylig strammet inn sin ordning.

Vi vet at familiegjenforening er en nøkkel til integrering. Ja, regjeringen erkjenner det selv når den vil prioritere familier som kvoteflyktninger, fordi familier er lettere å integrere. Listhaug er dessuten bekymret for ankomsten av mange enslige menn. Hun er likevel mer bekymret for signaleffekten og velger derfor å gjøre det i praksis umulig for dem å gjenforenes med familien og leve et mer normalt liv.

Dette er oppskriften på det utenforskapet vi for all del ønsker å unngå. Mens vertslandet ifølge den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) har ansvar for at retten til familieliv oppfylles, sørger de nye reglene i praksis for det motsatte. Det hindrer familieliv.

Det andre store stridsspørsmålet er midlertidig oppholdstillatelse for mindreårige asylsøkere fram til de er 18 år. Sylvi Listhaug hevder det er av hensyn til de mindreårige, for å unngå at barn blir tvunget ut på flukt. En Fafo-undersøkelse viser at barna ikke utsettes for tvang, men selv om man ser bort fra forskning på området, må politikerne forholde seg til hvordan regelverket rammer barna her i Norge. Åpenbart er dette en sårbar gruppe i utgangspunktet. Å la dem leve i limbo i formative år, virker ikke helt gjennomtenkt.

Det er flere andre endringer som til og med vekker oppsikt internasjonalt, slik som forslaget om å bortvise folk på grensen i en ekstraordinær situasjon. Danskene rister bare på hodet og mener det vil være et eklatant brudd på folkeretten. Om dagen skulle komme, la oss håpe svenskene er i det forsonlige hjørnet, men vi får regne med at hensynet til naboskapet er ivaretatt.

Om kort tid legger regjeringen fram sin integreringsmelding, og den er helt sikkert full av velmenende tiltak som til syvende og sist betyr mindre. Når regjeringens hovedlinje i flyktningpolitikken er midlertidighet og retur, blir det en håpløs oppgave for dem som skal gjøre jobben.

Å vente uvirksom i mottak i lang tid, uten mulighet til å jobbe, uten utsikter til permanent opphold, uten utsikt til å se familien igjen, uten noen framtid, er et bra scenario for en regjering som ønsker å mislykkes i en av sine viktigste oppgaver på lengre sikt.

Sylvi Listhaugs jobb gjør det enkelt for henne å avfeie angrep som usaklige. Men den faglige kritikken fra flere hold, skaper problemer i Stortinget.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook