På sporet av det krigerske Europa

Den bokaktuelle historikeren Nils Rune Langeland (47) spår at Nord-Europa blir fremtidens slagmark.

PASSIVISERTE: - Det er Israel og USA som har tatt opp arven fra europeerne. Jødene tar opp korsfarersverdet og vender det mot øst, sier Nils Rune Langeland, bokaktuell med essaysamlingen «Europa - Ei krossferd». Foto: Lars EIvind Bones/Dagbladet
PASSIVISERTE: - Det er Israel og USA som har tatt opp arven fra europeerne. Jødene tar opp korsfarersverdet og vender det mot øst, sier Nils Rune Langeland, bokaktuell med essaysamlingen «Europa - Ei krossferd». Foto: Lars EIvind Bones/Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Forsiden er et EU-flagg der stjernene er formet som brennende bål. Historiker Nils Rune Langeland, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, ser virkelig ikke bare gode jærtegn når han i sin nye essaysamling skuer ut over det europeiske kontinentet.

I boken din «Europa - Ei krossferd» reiser du rundt i Europa for å finne ut hva det europeiske består i, og finner ut at du må gå tilbake til 10. juni 1099. Hvorfor akkurat da?

- 10. juni 1099 var den dagen da korsfarerhæren brøt gjennom murene i Jerusalem under det første korstoget og satte i gang en massakre på muslimer. Da var krigen i gang. Og den krigen står vi i fortsatt. Det er en historisk hypotese, men en litterær påstand.

Et vendepunkt er når du står og ser på Bayeux-teppet, som beskriver den normanniske invasjonen av Storbritannia. Hvorfor gjorde det slikt inntrykk?

- Teppet var en åpenbaring. Krigerne som er avbildet er norske og danske vikinger, som er blitt normanniske riddere i løpet av én generasjon. Så blir de en del av det første europeiske forsøket på å erobre verden. Vi har del i dette.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer