EN DEL AV PROGRAMMET: Rehabilitering med evt. exit som mål, tilbys alle våre brukere som ønsker det, skriver artikkelforfatter Liv Jessen (bildet). Foto: Therese Alice Sanne
EN DEL AV PROGRAMMET: Rehabilitering med evt. exit som mål, tilbys alle våre brukere som ønsker det, skriver artikkelforfatter Liv Jessen (bildet). Foto: Therese Alice SanneVis mer

På Sporet

Ser ikke radikalfeministene at de er en del av en disiplinering når de fratar de prostituerte retten til å vite hva som er best for seg selv?

Hanne Helth følger opp Ottars kritikk mot Pro Sentret. Helth skriver i Dagbladet 8. mars: «Prostitusjonsprosjekters viktigste oppgave er å støtte mennesker i å forlate prostitusjon». Nei Hanne, Pro Sentrets oppgave er å hjelpe de som vil ut av prostitusjonen, men også de som ikke kan eller vil slutte. Årsmeldinga vår for 2011 sier: «Vi ønsker oss et samfunn der ingen mennesker opplever prostitusjon som eneste alternativ. Pro Sentret arbeider sammen med enkeltindivider i solidaritet og med respekt for deres valg i den livssituasjonen de befinner seg...»

Mange prostituerte har hatt et liv i tvang og fornedring. Det er vesentlig at hun får støtte til å reise seg og foreta egne valg. De fleste vil slutte, derfor jobber vi mye med det, men vi slår ikke hånden av de som blir i prostitusjonen. Hun trenger samfunnets støtte og solidaritet for å finne fram til et liv hun kan leve med. Til dette trenger hun respektfulle sosialarbeidere som ikke gir opp håpet og ikke straffer eller moraliserer når vedkommende snubler. Kvinnene ønsker ikke å bli betraktet som offer, men å bli lyttet til og respektert.

Helth skriver i sin kronikk: «.. Pro Sentrets ledestjerne (var) en virkelighetsfjern og idylliserende ide om at brukerne var de egentlige ekspertene, som man burde beundre og dyrke som framskrittets oversette idoler».

Hanne, er det ekspertene som vet best? Dette avslører et syn milevis fra hva jeg tror på. Nei, kvinnene er ikke oversette idoler, men en pariakaste som trenger den hjelp og støtte samfunnet kan gi.

Helth snakker varmt om Exit-programmer. Kjært barn har mange navn. Rehabilitering har sosialarbeidere drevet med så lenge jeg kan huske. Det nye er at Ottar & co forsøker å skape et vannskille mellom lavterskeltiltak og rehabiliteringsprogrammer.

Siden skadereduksjon ble vanlig i Norge har Pro Sentret uttalt at de to tilnærmingene utfyller hverandre, begge er viktige. Rehabilitering med evt. exit som mål, tilbys alle våre brukere som ønsker det. I fjor mottok 300 personer individuell sosialfaglig oppfølging, de fleste med det for øye å legge prostitusjonen bak seg. I tillegg mottok 77 kvinner utsatt for menneskehandel individuell hjelp. 724 personer mottok hjelp fra vårt helsetiltak som omfatter klinisk og terapeutisk hjelp.

Helth latterliggjør dette når hun skriver: «Pro Sentret var opptatt av prostitusjonsbevarende sunnhetstilbud(....)»

Skal de prostituerte kun tilbys Exit-programmer?

Helth skriver også at vi «konserverer mennesker dypere inn i prostitusjon og avhengighet av å bli lappet sammen av te, kondomer, statlig fixehjelp og samtaler med forståelsesfulle sosialarbeidere». En slik karakteristikk er bare trist fordi du igjen avslører ditt syn på prostituerte som viljeløse ofre, ikke mennesker, subjekter som deg og meg. Kanskje de også har sviktet din og Ottars kvinnekamp?

Ottar og Helth går inn for prostitusjonsbekjempelse med strengere lover og exit-programmer. «Vil du ikke, så skal du». De som kjenner historien vet at «bekjempelse av prostitusjon» gjennom mange hundre år har legitimert overgrep og tvang overfor kvinner. Fortsatt rettferdiggjøres razziaer, overvåkning, trakassering, tvangsbehandling og internering i deler av verden. Ser ikke radikalfeministene at de på denne måten er en del av en disiplinering når de fratar de prostituerte retten til å vite hva som er best for seg selv? Hvor er engasjementet for å beskytte deres alminnelige, medborgerlige rettigheter til beskyttelse, helsehjelp og støtte mens de er i prostitusjonen?