UNDER PRESS: «Barnas behov for tid med foreldrene sine er under press fra regjeringen. Ikke alle familier verken kan eller vil følge den rødgrønne oppskriften», skriver kronikkforfatteren. 
Foto: Erlend Aas / NTB Scanpix
UNDER PRESS: «Barnas behov for tid med foreldrene sine er under press fra regjeringen. Ikke alle familier verken kan eller vil følge den rødgrønne oppskriften», skriver kronikkforfatteren. Foto: Erlend Aas / NTB ScanpixVis mer

På tide å gjenreise familiepolitikken

Det er trist når barneminister Inga Marte Thorkildsen framstiller det som om noen velger feil når de legger opp hverdagen for sin familie.

De fleste småbarnsforeldre har det ganske bra i Norge i 2013. Men er det én ting som står på ønskelista, er det tid. Mer tid sammen. De fleste av dagens småbarnsmødre og småbarnsfedre vil trolig jobbe betydelig lenger enn til dagens pensjonsalder. De vil jobbe til de blir godt og vel 70 år. Skal idealet da være at alle også i tiden fram til det må jobbe 100 prosent i alle år, også i åra med små barn - uansett om man ønsker det eller ikke?

I anledning stemmerettsjubileet går det en dokumentarfilmserie på NRK. Serien heter «Kvinner 2013», og handler om kvinners liv i Norge i dag. En av disse dokumentarfilmene heter «Dagane flyg» og gir noen tankevekkende portretter av den travle hverdagen til norske småbarnsmødre. Det jeg savner i serien er fedrene - og det illustrerer hovedproblemet og årsaken til tidsklemma mange opplever. Mødrene jobber mer, uten at fedrene tar sin del av ansvaret for barna. En god løsning som gir pusterom kan være at begge foreldre jobber 90 prosent mens barna er minst.

En moderne familiepolitikk legger til rette for ulike løsninger. Det er ikke slik at én type hverdag passer for alle. Det er trist når barneminister Inga Marte Thorkildsen framstiller det som om noen velger feil når de legger opp hverdagen for sin familie: «Man kan gjerne si at det er like verdifullt å gå hjemme med barna som det er å være i arbeid - men det er det ikke». De som velger kontantstøtte i stedet for barnehage opplever ikke at barneministeren respekterer og anerkjenner deres valg; de velger feil.

Det er kanskje ikke alltid økonomisk lønnsomt å prioritere tid med barna foran arbeidslivets og samfunnsmaskineriets behov. Men ser ikke barneministeren at vi faktisk bør se det som vårt ansvar å legge til rette for at familier kan prioritere tid med barna uten at de straffes for hardt økonomisk for det? Hvorfor argumenterer hun for arbeidslivets og samfunnsmaskineriets behov, hva som gir best BNI og mest økonomisk vekst, i stedet for å argumentere ut fra barnas og familienes behov?

Barnas behov for tid med foreldrene sine er under press fra regjeringen. Ikke alle familier verken kan eller vil følge den rødgrønne oppskriften, der alle kvinner føder friske barn og mor kan gå raskt tilbake i jobb. Der alle foreldre deler permisjonen slik at far får minst en tredel, der alle familier tar ett års foreldrepermisjon - verken mer eller mindre. Der alle barn har fulltidsplass i en obligatorisk femårig barnehage, der ingen ettåringer er hjemme med mor eller far, besteforeldre eller en nabo. Der ingen familier bruker kontantstøtte, der ingen bruker halv barnehageplass, der ingen får barn før de har opparbeidet seg rett til foreldrepenger, der alle mødre jobber lenge nok før fødsel til at far får rett til pappaperm. Der alle barn er godt planlagte og fødes på sommeren, slik at de har rett til barnehageplass fra de er ett år og der alle barn er i heldagsskole.

Den svenske feministen Nina Björk sa i Aftenposten lørdag 9. mars at «Hjemmeliv med barna er en vel så riktig feminisme som å prioritere arbeidsliv». Hun stiller et viktig spørsmål: Er valgene vi tar i kvinnenes interesse eller er de i statens interesse? Og vi kan legge til: Er valgene vi tar i barnas interesse eller i de voksnes interesse?

Foreldre må kunne velge selv om de vil jobbe heltid eller deltid. Heltid skal være en rettighet og deltid en mulighet. Det er greit å velge forskjellig. Du er ikke en dårlig borger fordi du velger å jobbe deltid en periode. Du er heller ikke en dårlig forelder fordi du velger å jobbe heltid.

Mange opplever dette som en vanskelig debatt. Ingenting sårer mer enn antydningen om at du er en dårlig mor eller far. Det er ikke gøy for dem som synes det er for tidlig å sende ettåringen i barnehage å høre at de er en utgift for samfunnet, at de ødelegger for økonomisk vekst og at deres valg ikke respekteres. Det er ikke gøy for dem som velger å jobbe heltid å føle seg som kalde mødre, fordi noen mener at de nedprioriterer egne barn når de jobber utenfor hjemmet. Retten til å gå ut i arbeid og slippe å velge mellom familie og arbeidsliv har vært sentral i kvinnekampen og er et viktig gode i dagens Norge.

For dem som ønsker å jobbe utenfor hjemmet, er det viktig at de opplever at arbeidslivet og samfunnet legger til rette for kombinasjon av arbeidsliv og familieliv. Det innebærer blant annet rett til foreldrepermisjon, rett til ammefri, rett til å være hjemme med syke barn, velferdspermisjon ved barnehage- og skolestart, så mye fleksibilitet som mulig fra arbeidsgiver når det gjelder når på dagen arbeidet utføres, mulighet for ulønnet permisjon og barnehager med høy kvalitet og god og stabil bemanning. Når alt dette er på plass, opplever mange at de har gode hverdager som utearbeidende foreldre. De opplever at de gjør en god jobb både på hjemmebane og for arbeidsgiver.

For dem som ønsker å redusere innsatsen i arbeidslivet for en periode, er det viktig at de opplever anerkjennelse og respekt for sine valg. Det innebærer at barneministeren ikke stempler dem som noen som velger feil, eller som hindrer den økonomiske veksten i landet. Det forutsetter at det finnes ordninger som gjør at de ikke straffes hardt økonomisk for valget de tar. En økning i kontantstøtten er ett bidrag, opptjening av pensjonspoeng for ulønnet omsorg er et annet. Et tredje er tilgang til redusert barnehageplass, slik at det er mulig å kombinere kontantstøtte og barnehage.

De fleste mener det er verdifullt å være sammen med barna. Dersom vi som politikere skal ta dette på alvor, må vi legge til rette for at foreldre kan være sammen med barna. Det gjelder alle familier, uansett om de velger heltid eller deltid. Det er tid for å gjenreise familiepolitikken. Det er tid for en ny regjering.

Følg oss på Twitter