POPLÅT: Peter Robinson bruker ofte poplåter som titler på sine bøker. Den nyeste heter på engelsk «Bad Boy», i likhet med en sang av Larry Williams, også spilt inn av Beatles.
POPLÅT: Peter Robinson bruker ofte poplåter som titler på sine bøker. Den nyeste heter på engelsk «Bad Boy», i likhet med en sang av Larry Williams, også spilt inn av Beatles.Vis mer

På tomgang i Yorkshire

At Peter Robinson er en erfaren forfatter, er en av årsakene til at «Dødelig sjarm» har blitt en middelmådig krim.

ANMELDELSE: Noen ganger kan man lese en bok, og ganske umiddelbart etter at den er avsluttet, har man glemt den.

«Dødelig sjarm» er dessverre en slik bok, dessverre fordi Robinson er en meget erfaren krimforfatter som har skrevet langt bedre bøker enn denne.

Det er ikke enkelt å sette fingeren på bestemte svakheter i romanen, til det er Robinson for dreven i faget. Men den preger ikke leseren på noe nivå, og derfor er det nærliggende å anta at den heller ikke har preget forfatteren.

Slem gutt
Romanens engelske tittel er «Bad boy». Den spiller på Jaff, en uberegnelig narkolanger som ved en tilfeldighet ender opp med å kidnappe datteren til forfatterens hovedperson, etterforsker Alan Banks.

På tomgang i Yorkshire

Tittelen er betegnende, for denne Jaff blir aldri noe mer enn en slem gutt, slett ikke skummel, og absolutt ikke i stand til å spenne leserens nerver. Banks selv er på ferie. Inntil han omsider kommer hjem, omtrent halvveis i boka, har det knapt skjedd noe som helst rent etterforskningsmessig, og ikke særlig mye for øvrig heller. Banks får derimot fart på sakene, og tempoet i fortellingen øker betraktelig når forfatteren lar ham styre begivenhetene.

Monoton og uprioritert
Gjennom hele boka sitter man med følelsen av at Peter Robinson aldri riktig får bestemt seg for hvilken historie han skal fortelle, eller for hvilken stemning han ønsker å hensette leseren i. Teksten er forbausende uprioritert, og man får ikke inntrykk av at valgets kvaler oppstår fordi forfatteren har for mye på hjertet. Tvert i mot.

Forfatteren fremstiller skurker og ofre, samtaler og voldtekter i omtrent samme toneleie, profesjonelt og artikulert, men ganske fritt for nerve og lidenskap. Dette siste blir særlig tydelig i selve kidnappingshistorien, der det er livet til Banks egen datter som står på spill.

Kanskje bør Peter Robinson stake ut en helt ny kurs for sin neste krim. Under lesningen av denne kan man i hvert fall ikke fri seg fra bildet av en forfatter som sitter på kontoret sitt, tygger på blyanten, kikker lengselsfullt ut av vinduet og gleder seg til ferien.