DEMONSTRASJONER: Også utenfor konferanselokalene var det stort engasjement under FNs klimakonferanse i Paris tidligere denne måneden. Disse demonstrantene dannet en kjede under parolen «+3°C SOS» på toppmøtets siste dag. Foto: NTB Scanpix
DEMONSTRASJONER: Også utenfor konferanselokalene var det stort engasjement under FNs klimakonferanse i Paris tidligere denne måneden. Disse demonstrantene dannet en kjede under parolen «+3°C SOS» på toppmøtets siste dag. Foto: NTB ScanpixVis mer

Paris-avtalen er en helseforsikring for planeten

Markedene har nå fått tydelige signaler om at de må investere mer i det som resulterer i lave utslipp og klima-motstandsdyktig utvikling.

Meninger

For 70 år siden oppsto De forente nasjoner i asken etter andre verdenskrig. Nå står landene igjen samlet i møte med en ny trussel: en stadig varmere planet.

Regjeringer har innledet en ny æra av globalt samarbeid om klimaendringer - en av de mest komplekse problemstillingene menneskeheten har stått overfor noensinne. Ved å gjøre det har de gjort en betydelig innsats for å opprettholde FNs pakt om å «redde kommende slektsledd».

Paris-avtalen er en triumf for mennesker, miljø og multilateralt samarbeid. Det er en helseforsikring for planeten. For første gang har hvert land i verden lovet å kutte utslipp, bli mer motstandsdyktige og handle nasjonalt og internasjonalt for å håndtere klimaendringene.

Sammen er landene blitt enige om at deres nasjonale interesser er best ivaretatt ved å redusere konsekvensene av klimaendringer og strebe etter det beste for allmennheten. Jeg mener dette er et eksempel til etterfølgelse for alle politiske områder.

Seieren i Paris oppsummerer et bemerkelsesverdig år. Fra Sendai-rammeverket for katastrofeforebygging og Finansiering for utvikling-konferansen i Addis Ababa til FNs bærekraftig utviklings toppmøte i New York og klimakonferansen i Paris: FN har i år vist dets evner til å gi verden håp om en bedre verden.

Helt siden mine første dager som generalsekretær har jeg sagt at klimaendringer er vår tids største utfordring. Derfor har det vært en topp-prioritet. Jeg har snakket med nesten alle verdens ledere om trusselen klimaendringene utgjør for våre økonomier, vår sikkerhet og vår overlevelse. Jeg har besøkt alle kontinentene og møtt menneskene som lever ved klimaendringenes frontlinjer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg er blitt rørt av lidelsene og inspirert av løsningene som vil gjøre vår verden tryggere og mer velstående.

Jeg har deltatt på alle FNs klimakonferanser. De tre klimatoppmøtene jeg har innkalt til har mobilisert politisk vilje og ført til innovative tiltak fra regjeringer, næringsliv og sivilsamfunn. Paris-handlingsdagsordenen, og forpliktelsene fra fjorårets klimatoppmøte, viser at løsningene finnes.

Det som en gang var utenkelig er nå ustoppelig. Privat sektor investerer stadig mer i lavkarbonsamfunnet. Løsningene blir stadig rimeligere og mer tilgjengelig, og det vil stadig bli flere, spesielt etter suksessen i Paris.

Paris-avtalen leverte på alle de viktigste punktene, og markedene har nå fått tydelige signaler om at de må investere mer i det som resulterer i lave utslipp og klima-motstandsdyktig utvikling.

Alle landene har blitt enige om å arbeide for å begrense den globale temperaturøkningen til godt under to grader, og gitt de alvorlige risikoene, strebe etter 1,5 grader. Dette er spesielt viktig for befolkningen i Afrika, små øystater og MUL-land.

I Paris ble landene enige om et langsiktig mål om å stoppe de globale klimagassutslippene så snart som mulig i andre halvdel av århundret. 188 land har nå levert sine nasjonale klimamål som viser hva de er villige til å gjøre for å redusere utslipp og bli bedre rustet for å håndtere klimaendringene.

Foreløpig har disse nasjonale målene allerede betydelig bøyd utslippskurven nedover. Men, kollektivt risikerer vi fortsatt en uakseptabel farlig temperaturstigning på tre grader. Derfor har landene også lovet at de vil gjennomgå de nasjonale klimamålene hvert femte år fra 2018. Dette gir rom for å øke ambisjonsnivået i tråd med vitenskapen.

Paris-avtalen sikrer også tilstrekkelig, balansert og utslippsreduserende støtte til utviklingsland, særlig de fattigste og mest sårbare. Det vil bidra til å øke den globale innsatsen for å håndtere og begrense tap og skader ved klimaendringer.

Regjeringer har blitt enige om bindende, robuste og transparente regler for å sikre at alle land gjør det de har sagt de skal gjøre. Utviklede land er blitt enige om å lede an i mobiliseringen av finansiering og øke støtten til teknologi og kapasitetsbygging. Utviklingslandene har lovet å ta ansvar for å håndtere klimaendringene i den grad de evner.

Jeg kan ikke erkjenne denne historiske prestasjonen uten også å anerkjenne næringslivet og sivilsamfunnets lederskap og visjon. De har fokusert på hva som står på spill, men også bidratt med løsninger. Jeg hyller dem for deres innsats på tvers av landegrenser, for klimaendringer kjenner ingen grenser.

Nå, med Paris-avtalen på plass, må vi begynne å handle øyeblikkelig. Ved å sette søkelyset på bekjempelse av klimaendringene fremmer vi også 2030-dagsordenen. Paris-avtalen får positive følger for bærekraftsmålene, og vi er klare for å gå inn i ei ny tid med nye muligheter.

Mens regjeringer, næringsliv og sivilsamfunn begynner på det enorme prosjektet det er å håndtere klimaendringer og realisere bærekraftsmålene, vil FN bistå medlemsstatene, og samfunnet for øvrig, i alle fasene av prosessen. Første steg i gjennomføringen av Paris-avtalen vil bli en offisiell signering i New York 22. april 2016. Jeg vil invitere verdens ledere for å oppfordre dem til å fortsette og bygge momentum.

Ved å arbeide sammen kan vi oppnå vårt felles mål om å avskaffe fattigdom, styrke fred og sørge for et liv i verdighet med like muligheter for alle.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook