GLEDE: Kinas sjefforhandler Xie Zhenhua og EUs sjefforhandler Miguel Canete etter avtalen var på plass i helga. Foto: NTB Scanpix/ REUTERS/ Kacper Pempel
GLEDE: Kinas sjefforhandler Xie Zhenhua og EUs sjefforhandler Miguel Canete etter avtalen var på plass i helga. Foto: NTB Scanpix/ REUTERS/ Kacper PempelVis mer

Klimaforhandlingene i Katowice:

Paris-avtalen i 2015 var ikke bare et blaff

Verden kan puste ut etter klimatoppmøtet i Katowice. Og brette opp ermene.

Meninger

Internasjonalt forpliktende klimaavtaler er helt nødvendig for å stoppe det som er vår tids største utfordring: å bremse klimaendringene. Alle land må kutte selv, men utslippene kjenner ingen grenser. Derfor må alle land være med, de må kunne stole på hverandre, og det må være en koordinert plan. De siste årene har krefter som kjemper mot en internasjonal rettsorden og handelssystemer styrket seg, med valget av Donald Trump som president i USA som det fremste eksempelet. Når klimatoppmøtet i Katowice i Polen likevel endte med et såpass godt resultat denne helga, er det grunn til å puste lettet ut. Paris-avtalen i 2015 var ikke bare et blaff. Det må kunne kalles årets første julepresang.

Riktignok forsøkte USA, sammen med blant andre Russland og Saudi-Arabia, å undergrave FNs siste rapport om hva som må til for å stoppe oppvarmingen ved 1,5 grader. De lyktes ikke, men ble parkert med en kompromissformulering som i realiteten anerkjenner betydningen av funnene i 1,5-gradersrapporten. Det er pinlig for USA, og viser for all verden hvilket selskap landet for tida befinner seg i.

Det viktigste formålet med møtet i Katowice var å komme fram til regler for hvordan utslipp skal måles og kontrolleres. Dette kom de for en stor del til enighet om, og dermed er egentlig det meste klart for den enorme oppgaven som nå gjenstår: å kutte utslippene i stort monn, ned mot null i 2050. Verden styrer, med de forpliktelsene som ligger i den samlede klimapolitikken, mot 3 graders oppvarming. Det vil føre til katastrofale konsekvenser. De to siste årene har også utslippene økt, til og med kraftigere i 2018 enn i 2017.

Det spesielle med Paris-avtalen, var at ambisjonene ble større enn man hadde forventet. 2-gradersmålet ble erstattet med en vilje til å strekke seg mot 1,5. Denneviljen til økt innsats så vi ikke i samme grad i Katowice, men grunnlaget er lagt og neste stopp i forhandlingene er et møte i FN i september neste år. Dit må landene møte forberedt, med konkrete mål og tiltak som er langt mer ambisiøse enn de er i dag. Norge er ett av landene som må styrke sin innsats, og som har lovet det som en del av gruppa i FN med det klingende navnet «High Ambition Coalition». Regjeringen Solberg har i praksis et halvår på å få nye planer på plass. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har fått ros for arbeidet i Katowice, nå må han - og Stortinget - følge opp på hjemmebane.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.