Paris-mysterier

Overbevisende norsk krim fra Paris.

BOK: På papiret høres det absurd ut med en nordnorsk spesialetterforsker som jobber i Paris-politiet, men når sant skal sies så er Orla Os en av de mest troverdige krimheltene vi har. Hun gjorde en overbevisende figur i «Skyggemannen» for to år siden, og er ikke mindre overbevisende denne gangen.

Franske nyanser

Jorun Thørring skriver om Paris på en så selvfølgelig måte at det er tydelig at hun kjenner byen svært godt, men hun kjenner også franskmenn ut og inn, og klarer å få fram denne lille forskjellen i teksten. Det er noe fransk over måten personene snakker på, selv om det er aldri så mye skrevet på norsk, hun trenger ikke krydre språket med banaliteter som ooh la la for å understreke nyanseforskjellen mellom to kulturer.

Handlingen utspiller seg i det øverste sjiktet i det parisiske samfunnslivet, hvor den steinrike familien Tesson blir utsatt for en rekke ubehageligheter. De er alle som én arrogante og snobbete og forfengelige, men den inngiftede svigersønnen Adam Fabre overgår dem alle. En sen novemberkveld forsvinner han, og hans kone melder ham savnet fordi han ikke møtte opp til sin faste frisørtime. Noen dager senere blir den lekre Mercedesen hans funnet, med en død kvinne i baksetet.

Algerie

Selv om det meste foregår i Paris i år 2000, har handlingen sitt utspring i noe som skjedde tidlig på 1960-tallet, da Frankrike var på vei ut av sin gamle koloni Algerie. Tesson-familien hadde bodd der i flere generasjoner, og følte at de Gaulle hadde forrådt dem. Ikke alle i familien kom levende fra flukten, og de dramatiske opplevelsene etterlot seg sår som fortsatt var ømme, nesten førti år etter.

Intrigen i «Tarantellen» er både komplisert og oversiktlig på én gang, Thørring stokker kortene så smart at det som virker opplagt brått blir mystisk. Og i tillegg til Orla Os byr hun på et rikt og variert persongalleri, som gjør at leseren aldri er uengasjert.