Han har god grunn til å smile fornøyd, den inntil nylig obskure britiske komikeren Michael Dapaah,. Etter at hans parodiske radiofreestyle, utført i karakter som rapperen Big Shaq, gikk viralt tidlig i høst. Så viralt at han plutselig får prestisjefylte invitasjoner til den røde løperen, som her på MTVs europeiske Music Awards for et par uker siden. Inne i salen var det nettopp Dapaah stjerner som Man U-spiller Paul Pogba slåss om å posere sammen med på Instagram, med innlagte håndbevegelser og sitater. Photo: Vianney Le Caer / INVISION
Han har god grunn til å smile fornøyd, den inntil nylig obskure britiske komikeren Michael Dapaah,. Etter at hans parodiske radiofreestyle, utført i karakter som rapperen Big Shaq, gikk viralt tidlig i høst. Så viralt at han plutselig får prestisjefylte invitasjoner til den røde løperen, som her på MTVs europeiske Music Awards for et par uker siden. Inne i salen var det nettopp Dapaah stjerner som Man U-spiller Paul Pogba slåss om å posere sammen med på Instagram, med innlagte håndbevegelser og sitater. Photo: Vianney Le Caer / INVISIONVis mer

Ukas Vers:

Parodien som overgikk virkeligheten og spredte seg helt til det britiske underhuset

Og det er faen ikkje kødd eingong.

Vi nordmenn har jo erfaring med dette fenomet. At en musikkparodi er så fengende at den blir en hit på alvor. Riktignok var det etter sigende få som tok hverken urinsex-referansene eller den generelt krasse og hypersarkastiske tonen på Frank Zappas «Bobby Brown», når den nådde helt til toppen av de norske (og de svenske) hitlistene i 1979. Folk tok den som en seriøs ballade, en såkalt knugare eller klinelåt på slutten av discotek-kvelden. Det er kostelig, men også koselig å tenke på.

En annen ting vi har ganske lange tradisjoner for her til lands, er tøyserap, i betydningen parodier på rapmusikken. Alle norske rapfans over en viss alder gremmes nesten fysisk av å tenke tilbake på den ganske lange rekken capsen-bak-frem-revynummeret med RÆPPING -Yo! Men på den annen side er det beste eksempelet på hvordan rapmusikken og hip hop-kulturen etterhvert har festet seg og blitt en del av den norske kulturen, at vi i dette tiåret har sett et nytt fenomen: den intelligente norske rap-parodien. I noen tilfeller med artistenes egen medvirkning. Men også rene komikere som Kollektivet-gjengen har levert såpass overbevisende parodier at i hvert fall deler av rapgruppen de parodierte selv uttrykte begeistring (under intern dissens riktignok).

Ingen regel uten unntak, men en tommelfinger-regel for en god parodi er å ha god kjennskap til det du parodierer. Og gjerne en solid dose kjærlighet for det også. Et strålende eksempel på dette er fenomenet Big Shaq og «Mans Not Hot», som denne høsten har gått viralt internasjonalt. Ja, jeg sier fenomenet Big Shaq, og ikke rapperen Big Shaq. For teknisk sett eksisterer ikke rapperen Big Shaq. Big Shaq, også kjent som Roadman Shaq, er en fiktiv figur. Denne erkebritiske grime-rapperen ble opprinnelig utviklet av komikeren Michael Dapaah i en serie egenproduserte mockumentar-klipp sluppet rett på YouTube tidligere i år. «Somewhere In London» fikk høyst respektable seertall, særlig for et uavhengig prosjekt av en ung uetablert komiker.

Men ingenting i nærheten av det som skulle skje i kjølvannet av at Dapaah etter den lokale buzzen rundt prosjektet, ble invitert i studio til BBC Radio 1Xtra i London, i karakter som Big Shaq, for å droppe en såkalt freestyle. De påfølgende to minuttene kan karakteriseres som det mest sitatvennlige stykke sludder noensinne, fra start ( «Two plus two is four, minus one that's three -quick maths») til slutt («SKIDIKA PAP PAP!»). Og klippet spredte seg deretter kjapt langt, langt utenfor det høyst spesifikke Londonmiljøet humoren er født ut av. Det interessante er, kanskje som et bittelite men for en gangs skyld totalt uskyldig symptom på våre fake news-tider:

Mange skjønte ikke engang at det var en parodi. Såpass på kornet var altså Dapaahs parodi på en britisk grime-rapper, og den høyst sjangersæregne formen til en britisk grime-rappers radiofreestyling. Da snakker vi både om energien, den unike lingoen, den ofte meningsløse metaforbruken, og den ekstremt seriøse og (selv)høytidelige minen en grimerapper gjerne fremfører slike vers med. Samt selvfølgelig -de tjukke vinterjakkene som er standardantrekket, og som punchlinen/refrenget spiller på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det ganske unike kunststykket er at Dapaah på disse to minuttene leverte en parodi som folk hjemme i London lo gjenkjennelig av, mens resten av verden lo hysterisk av noe som gjerne fremstod som en absurditet fra en fremmed planet. Ikke lenge etter ble låten gitt ut offisielt, på Island Records (forøvrig en fin liten julebonus til Gottionem og Mazza, de to produsentene bak låta «Let's Lurk» av 67 og Giggs, som altså er instrumentalen freestylen/låten fremføres over).

Riktignok hører det med i regnestykket at grimemusikken i de senere årene har fått et uventet, sent internasjonalt gjennombrudd, fra Toronto til Holmlia. Men det er alllikevel totalt urealistisk å tro at f eks alle de 83 millionene som har klikket seg inn på den offisielle musikkvideoen som kom i slutten av oktober, har noen nær kjennskap til det kulturspesifikke som ligger til grunn for Dapaah/Big Shaqs humor. Så mange grimefans finnes ikke. Eller som Big Shaq sier det i introen til videoen, fra hotellsengen i Miami;

Yeah, you know mans international now fam. Check the statistics.

Det er lang vei fra Miami til Sør-London. Men Miami er allikevel langt fra det mest absurde stedet Big Shaqs energiske tekstlinjer har blitt forflyttet til. Hva med det britiske underhuset?! Jepp, Labour-representanten Fiona Onasanya greide i forrige uke helt ubemerket (før Twitter tok tak i det!) å snike inn et sitat fra «Mans Not Hot» i sin uklanderlige svarreplikk i en parlamentsdebatt om økonomisk politikk:

It is not as simple as «Two plus two is four, minus one that's three -quick maths.»

Vi kunne fortsatt å ramse opp slike usannsynlige arenaer for Big Shaqs ekstremt smittsomme entusiasme en god stund til. Men nøyer oss med å stemme helhjertet i med den entusiastiske, gatedemonstrerende fyren i Harare, midt under feiringen av Zimbabwes diktator Robert Mugabes fall her om dagen:

Skrrrrat! Skidi kat kat BOOM!