Parodisk Vetle

Hovedpersonen Kamante jobber for et firma som kartlegger kjærlighetens kår i Norge mot slutten av årtusenet. Han ender i vestlandsbygda Aur der det bor en ond ordfører som vil ødelegge den vakre bygda med å bygge et tusenårstårn for turister. Her er rg et mystisk slott der det bor en gammel kvinne og en selsom «Minutten-aktig» hjelper. Og endelig vakre Margaretha Kil som Kamante selvsagt forelsker seg i.

«Himmeltårnet» er altså også en slags dommedags- eller sivilisasjonskritisk årtusenroman. Den åpner i en litt kameleonaktig blanding av naiv eventyrstil, arkaisk kanselliaktig språk og noe forsøksvis Kafka-aktig med dette mystiske «Firmaet».

Lid Larssen har også sin egen humor, evnen til knappe nærskildringer og en språklig lekenhet.

Uten grep

Men han har et stort problem, han er altfor pratesyk - kanskje har han også villet for mye eller ikke helt visst hva han har villet - for «Himmeltårnet» flyter totalt ut. Det er som om Lid Larssen mister grepet om både handling, tematikk, stil og personer og etter hvert bare skribler motstandsløst i vei. Og her er ikke problemet at han er gammeldags «romantiker», her er problemet er at han ikke virker troverdig med sine pompøse hulheter og gestiske påstander om Ånd, Mening og Kjærlighet. Det er synd, for Lid Larssen har lett for det, og tilhører den type forfattere som trenger motstand og stram konsulenthjelp, noe han ikke har fått her.

Pinligheter

Hvor har forlaget vært når de gir ut en roman som etter hvert stort sett består av pinligheter av typen: «Hun hadde ramlet ned i denne tiden sammen med meg», «Døden krøp oppover fru Gemmer. Hendene falt fra hverandre», «Himmelen var full av lys og skyer og guder som svang seg gjennom luften», «Det var galskap der ute, evighet, svarte hull og matematiske størrelser (?)».

Og endelig: «For like bak, i skyggen av våre virvlende liv, vanskelig å få øye på, men allikevel tilstede, reiste det seg en veldig mening.»

Om det er denne veldigheten Lid Larssen har villet vise oss i «Himmeltårnet», så har han ikke lyktes.