DEBATT

Manshaus-saken

Pårørende redusert til statister

Rettssaken mot Philip Manshaus viser at vi har fått en kjøligere og mer teknokratisk rettsstat som ikke forstår sin funksjon: Å skape tillit i befolkningen og løse konflikter på en hensiktsmessig måte.

IKKE RIMELIG: Når retten lukkes og vi henvises til å stole på forsvarer Unni Fries' samvittighet, forventes både presse og forskere altså å oppgi vår rolle som kritiske granskere av rettslig makt. Det er ikke rimelig, skriver innsenderen. Her er Fries og medforsvarer Audun Beckstrøm sammen med drapstiltalte i Asker og Bærum tingrett. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
IKKE RIMELIG: Når retten lukkes og vi henvises til å stole på forsvarer Unni Fries' samvittighet, forventes både presse og forskere altså å oppgi vår rolle som kritiske granskere av rettslig makt. Det er ikke rimelig, skriver innsenderen. Her er Fries og medforsvarer Audun Beckstrøm sammen med drapstiltalte i Asker og Bærum tingrett. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

For noen år siden kom jeg over en artikkel i universitetsavisa Universitas, hvor daværende jussdekan ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, delte en bekymring: «Mange norske jurister er for tro mot systemet. De håndhever ukritisk maktstrukturer i samfunnet og er mer opptatt av å opprettholde systemer enn av å se på hvordan systemet virker på individnivå». Han etterlyste mer etikk i jussutdanningen og mer empatiske jurister.

Som forfatter og forsker har jeg fulgt rettssaken mot den terror- og drapstiltalte Philip Manshaus via videolenke. Måten saken har blitt gjennomført på viser at den tidligere jussdekanens bekymringer må tas på alvor og diskuteres på nytt.

Rettssaken har manglet åpenhet i forhold til presse og forskere, og både vitner og pårørende har blitt redusert til å være statister i en selvtilstrekkelig og teknokratisk rettsprosess. De nærmeste pårørende og de fornærmede har på grunn av smitteverntiltak, ikke fått anledning til å være i retten.

Videostrømmingen har vært skjemt av stadige avbrudd og en mangelfull bilde- og lydkvalitet. Kameravinkelen har vært begrenset til å fokusere på den som har ordet, og som observatør mister man dermed helheten.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer