Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Familien i karantene

Parterapi i coronatid

Par med store «pre corona»-utfordringer i samlivet, ser ut til å ha satt disse på pause. Nå oppdager de hvordan det er å ha god tid sammen, og sammen med barna

PROBLEMER PÅ PAUSE: Par, med store «pre corona»-utfordringer i samlivet, ser ut til å ha satt disse på pause. Nå oppdager de hvordan det er å ha god tid sammen, og sammen med barna, skriver innsenderen. Foto: Shuttertock / NTB Scanpix
PROBLEMER PÅ PAUSE: Par, med store «pre corona»-utfordringer i samlivet, ser ut til å ha satt disse på pause. Nå oppdager de hvordan det er å ha god tid sammen, og sammen med barna, skriver innsenderen. Foto: Shuttertock / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Henriette C. Alsing
Henriette C. Alsing Vis mer

Ganske raskt etter at samfunnet gikk i dvale for å forhindre eksplosiv smittespredning, spratt de dystre spådommer fram – særlig for parforhold, barn og familier. Etter at vi nå har tilbakelagt noen annerledesuker, er det tid for å dele noen erfaringer og stille spørsmål. Her er enkelte fra en ansatt ved et familiekontor:

De første par ukene av nedstengningen hadde vi bare intern kontakt mellom hjemmekontorene, og mellom kontoret og ledelsesnivåene over. Etter kort tid ble alle medarbeiderne engasjert i å betjene veiledningstelefoner, for å besvare henvendelser fra alle man antok ville ta kontakt for å drøfte utfordringer knyttet til endringene i hverdagen.

Gradvis fikk vi anledning til å gjenopprette kontakt med våre egne klienter, først for å tilby telefonkonsultasjoner. Etter halvannen måned kunne vi avtale enkelte møter på kontoret, da dette ble gjenåpnet med begrenset bemanning og nærmest ubegrensede smitteverntiltak. Da den trinnvise gjenåpningen av kontoret ble forlenget, ble muligheten for videokonsultasjoner også en del av tilbudet i Familievernet.

Vi rustet oss for beskrivelser av økt konfliktnivå og smertefulle relasjonelle erfaringer i løpet av de siste ukene. Og noen slike fikk vi høre, helt i tråd med forventningene. Andre strever på likt nivå som før, med de samme vanskene.

Det som imidlertid har overrasket flere terapeuter, er beskrivelsene av hvor godt mange har hatt det, på tross av de drastiske begrensningene man brått ble utsatt for. Et liv med stengte barnehager, hjemmeskole, hjemmekontor, permitteringer, lite sosial kontakt, få kulturelle opplevelser uten skjerm, og slett ingen reiser, ikke engang til egen hytte – svært lite av dette ble nevnt med negativt fortegn i parenes oppsummering ved gjenetablert kontakt med terapeutene.

Tvert imot; det kommer fortellinger om ressurser og evne til å orientere seg mot mulighetene som denne rare situasjonen bød på. Par, med store «pre corona»-utfordringer i samlivet, ser ut til å ha satt disse på pause. Mens dette skjer, oppdager de hvordan det er å ha god tid sammen, og sammen med barna.

Det fortelles om ungdom som sitter ved matbordet gjennom et helt måltid, uten å skulle haste av sted. Det snakkes om søsken som igjen har glede av hverandre, og av tid sammen med foreldrene. Vi hører om ungdom som helt frivillig blir med på tur i skogen. Noen bruker uttrykk som «samling i bånn»; de beskriver å ha funnet nye løsninger for familien som de ikke har tenkt på før, for eksempel i forbindelse med hjemmeskole.

Noen forteller også om en fin tid sammen som par, og at de ble overrasket over at de gjorde flest gode erfaringer med samarbeidet om den nye situasjonen. Andre snakker åpent om gleden over å ha fått tid til å snakke sammen, le og elske, uten tidspress og stress.

Dette er gull for oss som til daglig jobber med par- og familieproblematikk. Umiddelbart tvinger helt nødvendige spørsmål seg fram: hvordan kan denne roen bevares, i parene og familiene? Skal «corona-tid» bli husket som den gode tiden mange fikk til gjenoppdagelse av hverandre (de som ikke ble syke, pårørende eller jobbet med virusrammede)?

Hvordan få en god «post corona», når den tid kommer at unntakslivet er tilbakelagt?

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!