MÅ ÅPNE OPP: Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskittspartiet, Senterpartiet og Venstre på Stortinget vil ikke gi innsyn i sine utgifter. Her er de representert ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen fra Høyre. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
MÅ ÅPNE OPP: Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskittspartiet, Senterpartiet og Venstre på Stortinget vil ikke gi innsyn i sine utgifter. Her er de representert ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen fra Høyre. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Stortingets pengebruk:

Partiene må utvise samme åpenhet som de forventer av andre

Partiene på Stortinget må la seg inspirere av åpenheten de har krevd av idretten.

Leder

Hvert år mottar partiene på Stortinget nødvendige midler fra statsbudsjettet. Disse pengene bruker partienes stortingsgrupper på å støtte opp om arbeidet stortingsrepresentantene gjør, hvor den største andelen går til lønninger for politiske rådgivere og andre i sekretariatet. Også møter, seminarer og reiser spiser av budsjettet, mens for eksempel representantenes godtgjørelser holdes utenfor.

For inneværende år er budsjettposten på 186 millioner kroner, godt over én million per representant. Neste år vil den ligge på hele 197 millioner kroner, opp 5,9 prosent fra i år*. Dette er store penger, og de siste ukene har Aftenposten satt et berømmelsesverdig fokus på hva disse pengene brukes til.

Det som har vakt størst oppmerksomhet er avsløringene av hvor mye penger som går til såkalte «velferdstiltak». Dette er penger som går til aktivitet som først og fremst skal fremme sosial kontakt, ikke faglig innhold. Det kan være julebord, turer og idrettsaktiviteter. Teambuilding på godt norsk.

I fjor var det Fremskrittspartiets som brukte mest på slike velferdstiltak for stortingsgruppas representanter og ansatte. Totalt kom det på 1,4 millioner kroner, som utgjør 26 937 kroner per person. Til sammenlikning har statsinstitusjoner anledning til å bruke 473 kroner per ansatt til velferdstiltak i året.

For et parti som har markert seg kraftig på hvordan skattebetalernes penger ellers brukes, er det pinlig og hyklersk. Men mer alvorlig er hvordan partiet, i likhet med Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Senterpartiet, nå sier nei til å gi offentligheten innsyn i hvordan disse pengene er brukt.

Der partiene på Stortinget har krevd betydelig åpenhet av idretten de siste åra, som har resultert i innsyn i blant annet mye omtalte reiseregninger, er de fem partiene bare villige til å kommentere hva de har brukt pengene på i generelle vendinger. Ellers henvises det til postene i partienes regnskap.

Det er ikke godt nok fra dem som er satt til å forvalte folkets tillit. Partiene på Stortinget har som alle andre et ansvar for å bruke skattebetalernes penger på best mulig vis. Da må skattebetalerne også kunne ettergå hvordan partiene bruker pengene de får. Pengebruken må tåle offentlighetens innsyn.

Én innvending har vært at partigruppene også har utgifter som er konkurranse- og valgkampsensitive. Og det er en helt legitim bekymring. Som ellers, bør også stortingsgruppene ha utgifter som er unntatt full offentlighet. Men det forsvarer ikke dagens hemmelighold. Stortingspartiene må utvise samme åpenhet de forlanger av andre.

* Presisering: Stortinget opplyser at økningen på 5,9 prosent nevnt i andre avsnitt skyldes en teknisk justering som følge av at Rødt kom inn på Stortinget i 2017, som kom i tillegg til den regulære justeringen for pris- og lønnsvekst.