Partnerdrap må granskes

Ingress

Meninger

Den siste uka har Dagbladet skrevet om saken der Anna Medvedeva ble drept av sin ekssamboer, etter at hun gjentatte ganger hadde tryglet politiet om hjelp. 14. Oktober 2012, fire måneder etter at Anna først tok kontakt med politiet, ble hun bortført, kjørt ut i skogen, bundet fast og mishandlet, og så kvalt med en klut dynket i rødsprit. Alt mens hennes et år gamle sønn satt fastspent i bilen.

Dagbladet har forsøkt å få ut dokumentene i saken, men Drammen politikammer og Telemark politidistrikt nekter å offentliggjøre loggen, avhøret og anmeldelsen. Likevel kommer det klart fram at drapstruslene mot Anna ikke ble tatt alvorlig. «Det var ingenting som tilsa at partene ikke kunne være sammen», sier sjefen for Drammen politistasjon. Verken voldsalarm eller besøksforbud ble vurdert, og Anna fikk ingen oppfølging etter anmeldelsen.

Heller ikke krisesenteret i Drammen strakte seg særlig langt. Etter to uker fikk Anna og sønnen påbud om å finne seg et annet sted å være, og beskjed om å lete «på nett etter en hybel». Krisesenteret hevder de har fulgt vanlig prosedyre og hevder Anna fikk tilbud om å bli, men journaler Dagbladet har fått tak i viser en annen historie. Samtidig blir en ansatt som har kritisert senteret refset og stemplet som «illojal».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hele saken er dypt tragisk. Ikke bare for Annas familie og hennes etterlatte sønn, men fordi saken nok en gang avslører at voldsutsatte kvinner ikke har nødvendig vern i vårt samfunn. Igjen og igjen kommer det fram at selv ved store politikamre finnes det ikke en god nok forståelse av vold mot kvinner. Drammen politikammers manglende åpenhet vitner om en institusjon som er mer opptatt av å beskytte seg selv enn kvinner i samme situasjon som Annas. I stedet for å innrømme og lære av sine feil forsøker de å holde saken under lokk.

Annas advokat, Sjak R. Haaheim, har foreslått at det opprettes en «havarikommisjon» for kvinnedrap, som systematisk undersøker hvor det gikk galt. «Når et liv går tapt er det all grunn til å granske hva som gikk galt, på samme måte som vi gransker dødsfall på sjøen, på veien og i luften», sier han.

Vi støtter dette forslaget. Formålet må ikke være å klandre enkeltaktører, men å sørge for at alle relevante erfaringer og lærdommer hentes inn. Man vil aldri kunne unngå alle drap, men Anna-saken viser at begge de to instansene voldsutsatte kvinner er helt avhengige av, sviktet. Det er ikke akseptabelt, og en uavhengig granskingskommisjon som går gjennom alle nye partnerdrap framstår som helt nødvendig for å skjerpe kompetansen og årvåkenheten.