Party-prinsen

For femten år siden truet han med å feste som om det var 1999. Med ny giv og nytt album er Artisten, tidligere Prince, endelig klar for å gjøre alvor av truslene.

Allerede denne måneden kommer singelen «The Greatest Romance Ever Sold», og i løpet av kort tid kommer albumet «Rave UN2 The Joy Fantastic». Dagbladet har hatt æren av høre de fleste låtene på CD-en hvor Artisten har med seg folk som Sheryl Crow, Chuck D, Ani diFranco, No Doubt, saksofonisten Maceo Parker og stemmen til Miles Davis.

De som sverget til Prince på 80-tallet, får musikk signert en fri og fremdeles svært oppfinnsom musikant. Artisten, som vi tillater oss å kalle ham på norsk, har tort å overgi seg til Clive Davis og plateselskapet Arista, som igjen har gitt Artisten full frihet til å lage den musikken han selv vil. Det er romantiske ballader og beinhard rap, og som alltid sprenger Artisten grensene mellom soul, rock, pop, gospel og funk. Det er sanselig samtidsmusikk som så absolutt skulle være salgbar.

MENS ORKANEN «FLOYD» la Manhattan folketom en torsdag i september, inviterte Artisten til en tre kvarters konsert langt inne i en av metropolens skyskrapere. Det var hans måte å snakke med en fullstappet sal av journalister og platefolk. Før konserten hadde vi fått smakebiter fra CD-en presentert av Clive Davis, mannen bak artister som Janis Joplin, Grateful Dead, Whitney Houston, Patti Smith og Bruce Springsteen. Og en av hans siste erobringer etter Artisten er Carlos Santana.

Kledd i ildrød, lang kjortel og ditto skaut viste Artisten oss at han er like kraftfull som orkanen «Floyd». Skautet datt av og mye av staffasjen hans forsvant da musikken begynte å leve sitt eget liv. Og som alltid er Artisten en mester i å framheve sine musikere og ikke stå i veien for deres prestasjoner. Det var en sann musikant som sto på scenen.

ARTISTEN LÅ I MANGE ÅR i krig med Warner Brothers Records. I 1992 inngikk han en avtale verd 800 millioner kroner med plateselskapet, men restriksjonene var så mange at Prince, som han den gang het, ville bryte kontrakten. I 1993 forandret han navnet sitt til et ubegripelig tegn som viste seg å bety «The Artist Formerly Known as Prince». Forklaringen hans var denne:

-Kunsten man lager er en forlengelse av en selv og kan ikke verdsettes i penger. Ikke selg deg. Dollar er bare papir. Og bildet ditt er ikke på det papiret. Heldigvis vil en god sang aldri dø.

Fram til 1996, da Warner slapp taket i Artisten, brukte han alle midler for å demonstrere mot plateselskapenes jerngrep. Rettighetene til egen musikk og royalties fra egen musikk ville Artisten kjempe for. Han mener alle musikere blir ofre for rene slavekontrakter i plateindustrien. Navneskiftet var et forsøk på å gjenskape seg selv - utenfor plateindustriens standardsystem.

DE SISTE ÅRA har Artisten presentert musikken sin via Internett og sitt eget plateselskap NPG Records. Og det har vært forbausende stille rundt Artisten som, da han het Prince, fikk 15 amerikanske platinaplater, ti amerikanske gullsingler og et hav av Grammy-priser, MTV-priser, American Music Awards og andre prestisjefylte musikkpriser. Han er også regnet for å være en viktig inspirasjonskilde for rap- og hip-hop-artister.

I intervju med New York Times gir Artisten klar beskjed om at dette ikke er snakk om et comeback.

-Et comeback fra hva? spør musikeren som mener han er den samme personen som superstjernen folk kjenner fra noen år tilbake.

-I alle år har platebransjens folk skreket at jeg må gjøre ditt og datt. Det passet meg ikke da, og det passer meg ikke nå. Jeg er bare ansvarlig overfor Gud, sier den eksentriske musikeren som har beina bedre plantet på jorda enn mange aner.

Aristas Clive Davis har fått tillit hos Artisten fordi han er musikernes venn og gir dem frihet. Dessuten er den samme Davis sikker på at Artistens nye CD vil tilfredsstille både Gud og Mammon.