Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Pasienter må vite hva som skjer i neste sving

Når menn i 60-årsalderen møtes, til lutefisk eller pinnekjøtt, kretser ofte samtalen om to forkortelser: AFP og PSA.

PAKKEFORLØP: Statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie har nå fått et nytt verktøy som skal bedre kreftbehandlingen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
PAKKEFORLØP: Statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie har nå fått et nytt verktøy som skal bedre kreftbehandlingen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Vis mer
Kommentar

Begge deler handler om livet, så det er ikke så rart. Spørsmålet om årlige faste inntekter og god helse er grunnleggende viktig. For ordens skyld: AFP står for Avtalefestet pensjon. PSA er en blodprøve som kan avdekke mistanke om prostatakreft. Den andre forkortelsen er altså mer alvorlig enn den første. Den kan utføres ved fastlegekontoret og påvise normale, forhøyede og for høye verdier. Er det siste tilfellet, starter en ubønnhørlig prosess der målet er å komme levende igjennom. Da er det også å håpe at fagfolkene vet hva de gjør og når.

Ved mistanke om alle former for kreft skal pasienter fra nyttår få et bedre og mer forutsigbart forløp enn tilfellet har vært hittil. Etter modell fra Danmark har Helsedirektoratet på oppdrag fra regjeringen nå utarbeidet standardiserte pasientforløp, som oftest kalt pakkeforløp for i første omgang fire ulike kreftformer, lungekreft, brystkreft, prostatakreft og tykktarms- og endetarmskreft. Disse er utarbeidet av 21 arbeidsgrupper med tilsammen 200 fagpersoner. De har utarbeidet tilsammen 28 pakkeforløp og diagnoseveiledere for kreft. Innføringen av disse forløpene skal skje gradvis fra 1. januar 2015.

Dette må sies å være et klart framskritt. Det vil redusere faren for at fastlegens henvisning forsvinner i en papirhaug. Innføring av en såkalt "forløpskoordinator" vil øke sjansen for at noen ved det aktuelle sykehuset vet hvor i forløpet man måtte befinne seg.
Helsedirektør Bjørn Guldvog tror reformen vil innebære at flere får et kortere behandlingsforløp. Statsminister Erna Solberg mener det er viktig at pasientene vet når de kommer til neste trinn i behandlingen. Og helseminister Bent Høie forsikrer at pakkeforløpene ikke skal føre til det vi kaller "overbehandling". Forløpene er fortsatt basert på medisinskfaglig skjønn. De gamle juridiske fristene vil fortsatt gjelde.

Det ropes selvsagt etter mer ressurser. Men som Solberg understreker overfor pressen, er det ikke alltid penger kan løse alle problemer i helsevesenet. Det er også spørsmål om organisering.

I flere tiår har vi lest om sykehus som er gode og dårlige på behandlingen av ulike kreftformer. Med standardiserte pakkeforløp blir trolig behandlingen både bedre og likere. Dessuten vil nødvendigvis samhandlingen mellom de ulike nivåene i helsevesenet bli bedre. Det er viktig når det årlig diagnostiseres 4000 nye tilfeller av tykk- og endetarmskreft, 4900 tilfeller av prostatakreft, om lag 3000 nye tilfeller av brystkreft og 2900 nye lungekrefttilfeller.

Overlevelsesprosenten er ganske bra i Norge. Men den kan bli bedre. Det blir interessant å se om resultater av pakkeforløpene kan avleses i statistikken i åra som kommer.
 

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media