Pasientskadeordningen fungerer godt

Pasientskadeordningen erstatter kun skader som skyldes svikt ved ytelsen av helsehjelp, ikke alle pasientskader.

PASIENTSKADELOVEN: - Pasientskadeloven gir i utgangspunktet erstatning til de som har vært utsatt for svikt, ikke til alle pasientskader, skriver direktøren for Norsk Pasientskadeerstatning, Rolf Gunnar Jørstad. Foto: Sara Johannessen / NTB Scanpix
PASIENTSKADELOVEN: - Pasientskadeloven gir i utgangspunktet erstatning til de som har vært utsatt for svikt, ikke til alle pasientskader, skriver direktøren for Norsk Pasientskadeerstatning, Rolf Gunnar Jørstad. Foto: Sara Johannessen / NTB ScanpixVis mer
Debattinnlegg

I Dagbladet går advokat Helge Husebye Haug ut med kritikk av pasientskadeordningen. Han hevder at den ikke fungerer som lovgiverne har ment.Jeg mener at ordningen i all hovedsak fungerer godt. Sist år utbetalte vi over 700 millioner kroner til 1400 pasienter. I mai måned har vi utbetalt 100 millioner kroner i erstatning etter feilbehandling.

Hovedregelen for å få erstatning ved pasientskade er at skaden skyldes svikt ved ytelsen av helsehjelp. Advokat Husebye Haug uttaler at «det burde være tilstrekkelig for å få erstatning at pasienten har fått en betydelig tilleggsskade som følge av behandlingen», men gir da uttrykk for en annen forventning til ordningen enn den lovgiver har hatt. Da loven ble vedtatt uttrykte statsråd Hanne Harlem at «pasienten (må) ikke bevise at noen i helsevesenet kan bebreides for at skaden har inntrådt. Det vil være tilstrekkelig at det kan påvises at det har skjedd en svikt ved ytelsen av helsehjelp».

Pasientskadeloven gir altså i utgangspunktet erstatning til de som har vært utsatt for svikt. Dersom loven skulle omfatte alle pasientskader, også de som ikke skyldes svikt, ville det nødvendiggjøre en endring og betydelig utvidelse av dagens lov.

Til tross for hovedregelen åpner loven også for erstatning i noen andre tilfeller. Særlig aktuelt er en unntaksregel som gir rett til erstatning ved pasientskade som er særlig stor eller særlig uventet, selv om skaden ikke skyldes svikt. Det framgår både av lovtekst og lovforarbeider at dette er en regel som bare unntaksvis skal kunne benyttes. Når advokat Husebye Haug antyder at dette bør være hovedregelen, forfekter han en mening som ikke er i tråd med lovgivers intensjoner.

Dagens medisin er spesialisert og komplisert, men innebærer tidvis også risiko for komplikasjoner. Selv om det oppstår en komplikasjon, er det ikke gitt at denne skyldes en feil. Noen ganger er ikke behandlingsskader til å unngå. I slike tilfeller er det normalt heller ikke riktig å gi erstatning.

Ved behandlingen av pasientskadesaker finnes det ikke alltid et klart svar på hva som er riktig behandling av pasienten. NPE bruker erfarne spesialister til å vurdere sakene, men ulike spesialister kan tidvis ha ulikt syn på problemstillingene sakene reiser. Dette fører noen ganger til at saker vi har avslått blir endret under klagebehandling i Pasientskadenemnda eller ved behandling for domstolene. Ca. ti prosent av våre avslag blir omgjort i nemnda, og bare tre prosent av sakene som blir meldt NPE havner for domstolene. Samlet sett gir dette etter min mening et bilde av en ordning som fungerer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.