Zoe Kravitz og Nicole Kidman er aktuelle med serien Big Little Lies. Foto: JC Olivera
Zoe Kravitz og Nicole Kidman er aktuelle med serien Big Little Lies. Foto: JC OliveraVis mer

Big Little Lies:

Påskens vanligste forbrytelse

Endelig en kvalitetskrim på TV uten brutale drap på personligshetsløse og sexy unge kvinner.

Kommentar

De siste årene har HBO pøst ut krim- og spenningsserier av høy kvalitet. Ikke bare som underholdning, men også som spirer til debatt om aktuelle samfunnsproblemer. «True Detective», «Game of Thrones» og «Westworld» er alle tre, på hvert sitt vis, gode eksempler på serier som først og fremst lever av, men også problematiserer, vold mot kvinner:

«True Detective» er en jakt på de mørkeste av de mørke seriemorderne. I «Game of Thrones», er de fleste sentrale karakterer reinspikka sadister. «Westworld»-universet viser en økonomisk levedyktig forretningsmodell hvor menn betaler gode penger for å mishandle, voldta og drepe livaktige kvinnelige roboter.

Men, den stadig mer aggressive og grafiske volden gjør også disse seriene flate og forutsigbare. Og som provokasjoner for mer debatt og bevissthet om vold mot kvinner, er de for fjerne fra virkeligheten til at vi kjenner oss igjen. Konger som voldtar prostituerte og skyter dem med armbrøst er fælt dét, men som virkelighetsparallell til at det hvert sjette minutt anmeldes en voldtekt i USA, fungerer det dårlig.

Med den nye serien «Big Little Lies», gjør HBO opp for seg på mesterlig vis. Den er ikke bare årets påskekrim, men utvilsomt også årets viktigste TV-serie. Uten å gå i detalj i seriens mange glitrende karakterer, mysterier og upåklagelige timing, nøyer jeg meg med en liten teaser og noen observasjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Teaser først: På et maskeradeball i den søkkrike lille byen Montaray, California, har det skjedd et drap. Tilsynelatende involvert er seriens hovedroller, fem kvinner spilt av Nicole Kidman, Reese Witherspoon, Zoe Krawitz, Laura Dern og Shailene Woodley.

Tre av karakterene er hjemmeværende mødre som har ofret karrieren for barn og ekteskap, ei er en nyinnflyttet arbeiderklassekvinne på flukt, og sistnevnte er supermamma og CEO i et internasjonalt selskap.

Helt i overflaten flyter serien på ryktespredning, intriger og stereotypiske maktkamper blant de fem kvinnene og deres familier, alt med mordet som bakteppe. Hvem av dem er drept? Er det noen av dem som dreper? Og ikke minst - hva er motivet?

Det var muligens en ilter og konfliktsøkende karakter spilt av Reese Witherspoon som fikk NRK Filmpolitiet, i en sjeldent lat anmeldelse, til å beskrive «Big Little Lies» som en «såpeserie det er en ren fornøyelse å bade i!». I mine øyne en beskrivelse som ikke er i nærheten av å yte seriens gravalvorlige budskap og sylskarpe innsikter rettferdighet.

Der «Game of Thrones» og «Westworld» får deg til å se vekk ved synet av brutal og grafisk vold mot kvinner, er den underliggende trusselen om vold - av mann mot kvinne - et konstant uromoment som ikke slipper taket i deg i «Big Little Lies». Det er også det serien handler om, mer enn det mystiske drapet. Nerven i serien ligger verken i plottet eller spenningstoppene, men i den alltid tilstedeværende og ubehagelige, om enn subtile, trusselen om vold de kvinnelige karakterene lever under. Det er elegant utført og det er en trussel langt flere lever under enn vi liker å tro.

I USA blir to millioner kvinner i året utsatt for vold. 130.000 av dem så alvorlig at de må tilbringe én natt eller mer på sykehus. Hvis hver av kvinnene kun blir utsatt for vold én gang i løpet av året, blir nesten 5.500 kvinner banket opp om dagen. I løpet av påskehelga betyr det at nesten 30.000 kvinner blir utsatt for vold utøvet av en mann.

En av de mange genistrekene i «Big Little Lies» er at den evner å vise at vold i nære relasjoner er klasseløst. Samme hvor smart, ressurssterk og vellykket du er, betyr ikke det at du slipper unna voldelige ektemenn, kjærester eller fremmede. Der Roddy Doyles fantastiske romaner om Paula Spencer blottlegger grusomme tilstander for kvinner i arbeiderklassen, tar «Big Little Lies» volden med til USAs økonomiske overklasse.

Serien låner også fra den irske forfatteren i en rekke scener: I utførelse av hverdagslige oppgaver kommer flashbacks til hoder som hamres mot veggen og til festvoldtekter. I etterkant sliter kvinnene med skam og sorg. Ikke minst over kjærligheten: Det er vanskelig å forlate den du elsker selv om han skader deg.

«Big Little Lies» gir deg ingen grunn til å stole på en eneste mannlig karakter, og den lar deg aldri hvile. Det er et brilliant grep. Med tanke på at en av fem amerikanske kvinner blir voldtatt i løpet av livet, og to millioner blir utsatt for vold i året, blir du som seer effektivt satt inn i den ubehagelige følelsen og usikkerheten halvparten av befolkningen er nødt til å leve med fordi de er født som kvinne.

Lavmælt skriker serien til deg: «Dette kan være deg!». Basert på kjønnet som ser på: Enten mottaker eller utøver av volden.

Det mest virkelighetsnære grøsset du får i år, får du av det som sikkert er påskens vanligste forbrytelse, i «Big Little Lies».