DOBBELTMENNESKE: Den italienske filmskaperen Pier Paolo Pasolini fascinerer stadig. Han ble myrdet i 1975 på en strand utenfor Roma. Foto: AFP / NTB Scanpix
DOBBELTMENNESKE: Den italienske filmskaperen Pier Paolo Pasolini fascinerer stadig. Han ble myrdet i 1975 på en strand utenfor Roma. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Pasolinis to ansikter

Om dagen den stillfarne poetiske intellektuelle, om natta på jakt etter kostbare eventyr med filleproletariatets sønner.

Kommentar

Den italienske forfatteren og filmskaperen Pier Paolo Pasolini, som ble brutalt myrdet på en strand utenfor Roma for nær 40 år siden, slutter ikke å vekke interesse. Ikke bare fordi mordet inngår i de mange uløste kriminalsakene i Italia - de såkalte «misteri d'Italia» - men fordi hans mange verker er så egensindig originale og så velegnet til fortolkning fra leg og lærd.

Da Pasolini ble forvist fra sin lærerjobb i Friuli etter en skandale som involverte seksuelle handlinger med mindreårige gutter, flyttet han til Roma og ble boende der resten av livet. Her skapte han sine diktverker og sine epokegjørende filmer, som «Mamma Roma», «Matteusevangeliet», «Medea», «1001 natt» og «Salò - 120 dager i Sodoma».

Her frekventerte han kremen av det italienske kulturborgerskapet - Alberto Moravia, Elsa Morante, Italo Calvino og Federico Fellini. Men når disse borgerne gikk og la seg om kvelden, satte han seg i bilen og oppsøkte unge gutter som var med på litt kos. Den dagen han ble myrdet, skal han nettopp ha vært ute med en slik gutt, men her er historien innhyllet i mange mysterier.

Den store vandreutstillingen om Pasolini er nå kommet til Berlin, med filmvisninger og konferanser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På et heldagsseminar om dikteren, «Litteratur som lidenskap», fikk vi møte hans to ansikter. Det ene representert ved forfatteren Dacia Maraini, som var nær venn av Pasolini på 60- og 70-tallet. Hun fortalte at han var verdens mildeste mann, han kunne aldri gjøre ei flue fortred, han var sjenert og følsom, og hans store kjærlighet var moren, Susanna, som også fikk rollen som Jesu mor i «Matteusevangeliet».

Forfatteren Walter Siti, som blant annet har redigert Pasolinis samlede verker, åpnet opp for et annet bilde. Han fortalte hvordan Pasolini hyllet det romerske filleproletariatets frilynte holdning til sex, uten noen gang å røpe at det skjedde mot betaling. Noen av disse guttene er seinere blitt intervjuet, og viste da en forbløffende forakt for den følsomme poeten. Han var en rikmann som kom i sin luksusbil og utnyttet deres ekstreme fattigdom.

Pasolinis siste film, som utkom etter hans død, er en filmatisering av Marquis De Sades «120 dager i Sodoma», lagt til den italienske fascismens siste dager. Den er usedvanlig brutal, full av nedverdigende og sadistiske scener. Under filminnspillingen skal den milde dikteren ha foretatt seg «ting som det er vanskelig å snakke om». Han hadde kort sagt konvertert fra sitt selvbilde som det lidende offerlam til selv å bli den grusomme.

Kan det være samme person de snakker om? Ja, og det er en av grunnene til at vi aldri blir ferdige med Pasolini.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook