General von Hammerstein var ingen Hitler-venn og gikk av som øverstkommanderende i 1934. Her blir han hedret med en parade. Foto fra boka.
General von Hammerstein var ingen Hitler-venn og gikk av som øverstkommanderende i 1934. Her blir han hedret med en parade. Foto fra boka.Vis mer

Pass deg for den som er dum og flittig!

Til latskapens pris.

ANMELDELSE: Hans Magnus Enzensbergers merkverdige hybridbiografi over familien Hammerstein er nå kommet på norsk i en noe misvisende form. På tysk het boka «Hammerstein oder Der Eigensinn. Eine deutsche Geschichte»; på norsk har den fått undertittelen «Hitlers egensindige general».

Men den er ikke noen generalbiografi — den er et familieportrett, «en tysk historie», og Hitler er bare marginalt tilstede.

Litt irriterende med slik feilbenevnelse, for leseren drives til å lete etter noe som ikke er der og heller ikke er ment å være der. Boka handler en masse om generalens ætlinger, de kommunistiske døtrene, deres mange jødiske venner, alskens forviklinger i Stalins Sovjet, vandringer i etterkrigsruinene.

Et rikt bilde
Teksten er en fin blanding av dokumentasjon, fiktive samtaler med avdøde, noen spredte refleksjoner, altfor mange navn og forbindelser — men til sammen et rikt bilde av en sammensatt tysk adelsbefolkning som forholdt seg til nazismen på ulike måter. Ikke minst de mange portrettfotografiene gir stoff til fantasi og ettertanke.

Dette er mennesker, ikke bare navn.

Pass deg for den som er dum og flittig!

Enzensbergers uensartede form gir en god speiling av hans tilnærming til stoffet — dette er en tekst som er befriende fri for autoritære påstander og konklusjoner om hvordan ting var og er.

Forfatteren leter seg fram og gjør leseren på det viset klok, uavhengig av bokas emne.

Men emnet gir også klokskap: General Kurt von Hammerstein er en ettertenksom og altså egensindig kommandant, og hans analyse av offiserers personlighetstyper skal ha funnet veien inn i de alliertes generalstaber.

Fire typer offiserer
Hammerstein la til grunn fire karakteristika hos offiserene: «Det finnes kloke, flittig, dumme og dovne offiserer. For det meste faller to egenskaper sammen. Noen er kloke og flittige, de må inn i generalstaben. Andre er dumme og late; de utgjør i enhver hær 90 % og egner seg for rutineoppgaver.

Den som er klok og samtidig lat, kvalifiserer seg for de høyeste lederstillingene.

For han har med seg den intellektuelle klarhet og sterke nerver for vanskelige beslutninger. Man må passe seg for den som er dum og flittig; ham må man ikke overlate noe ansvar til, for han kommer bare til å bringe ulykke.»            

Mislykkede attentater
Hammerstein skal selv ha tilhørt de dovne — flere av bokas kilder nevner hans dovenskap. Men han var også en standhaftig anti-hitlerianer, og flere av barna var aktive i motstandsbevegelsen, med de mange mislykkede attentatforsøkene på Der Führer som resultat.

Selv døde pappa Hammerstein for tidlig til å oppleve den store fadesen 20. juli 1944.

Oversetteren Per Qvale er en av dem som beflitter seg på å la originalspråkets struktur og tone skinne gjennom i den norske teksten. Dette er særlig krevende når man beveger seg fra tysk syntaktisk kompleksitet, og resultatet kan lett bli knudrete og gammelmodig norsk. Desto morsommere å lese da, når teksten balanserer på kanten av et slikt lingvistisk stup, men ikke faller utfor.

Det utvider vår språklige horisont; viser oss hvilke muligheter også norsk har — til ikke bare å si opplagte ting på forutsigbart vis.