Foto: Dizzie Showteater
Foto: Dizzie ShowteaterVis mer

Passe bra som standup, stort sett fantastisk som konsert

Sunde er strengenes konge.

|||SHOW: Øystein Sunde har stilt seg tvilende til sin egen framtid som plateartist, og gjort det klart at det er showet som er hans foretrukne artistiske format.

Og det er, kort oppsummert, to måter å vurdere årets show «Men da må du ha» på:

1. Som et standupshow med musikk til.

2. Som en konsert med en av landets beste gitarister og hans formidable bluegrass/countryband Meget i sløyd, hvori opptatt en del morsomheter innimellom.

Rolig feiring «Men da må du ha» er på mange måter en ganske lavmælt feiring av 40-årsjubileet for Øystein Sundes debutplate «1000 og en fnatt».

Her er det lite pomp og prakt, ingen voldsom selvhøytidelig og selvopphøyende iscenesettelse av Sundes karriere.

Slik sett er dette et ganske regulært Sunde-show.

Frisker opp gamle hits De opplagte og obligatoriske «greatest hits»-innslagene — som Sundes primærmålgruppe aldri vil bli lei av — inntar sin naturlige plass spredt utover showet og de løftes ofte av nyskrevne, nyhetsoppdaterte vers.

Heldigvis mister de også mye av sin ihjelspilte matthet i de friske og virtuose bluegrassarrangementene som Meget i sløyd ikler dem.

Nye klassikere Samtidig er det med en viss forbløffelse man registrerer at hans foreløpig siste album, nettopp «Meget i sløyd» fra 2008, har avlet et par moderne Sunde-klassikere.

Den lune «Det står skrevet i grøfta» og «Sitter her og har det på G» (den gamle bluesstandarden «Sitting On The Top Of The World») inntar freidig en kurv kirsebær ved siden av de etablerte slagerne i mannens katalog.

At flere av de helt nyskrevne sangene også legger seg tett opptil dette varme, luntende bluegrasspreget er utelukkende positivt.

Gammelmodig Sundes ry som rimsmed og ordmitraljøse holdes for så vidt godt i hevd her, selv om den mer standuppregede delen av showet iblant får et litt gammelmodig preg.

Når han for eksempel begir seg ut på harselas med vår nye digitale virkelighet, så handler det ikke så mye om lesebrett, fildeling eller sosiale medier (det nærmeste vi kommer er en referanse til «Face Book-Jenssen»), men om printere og backup på eksterne harddisker.

FORMIDABELT BAND: Meget i sløyd er fra venstre Øystein Fosshagen, Terje Kinn, Øystein Sunde, «Knerten» Kamfjord og Knut Hem. Foto: Dizzie Showteater
FORMIDABELT BAND: Meget i sløyd er fra venstre Øystein Fosshagen, Terje Kinn, Øystein Sunde, «Knerten» Kamfjord og Knut Hem. Foto: Dizzie Showteater Vis mer

Men dette handler nok like mye om å tilpasse seg kjernepublikummet som at han har mistet sin satiriske klo.

Og som ordspillmaker er han fortsatt formidabel, som et par svært habile monologer om «Harald Jordfreser» og hans samtidige bekrefter.

Luksusprodukt Et vellykket Øystein Sunde-show handler om balanse mellom disse to sidene — humoristen og musikeren.

Til tross for litt småstive premierefingre, er det som konsert at «Men da må du ha» er på sitt beste.

Hovedstaden får altså servert noen av Norges beste countrymusikere og instrumentalister fem kvelder i uka helt fram til jul.

Og om denne jubileumsforestillingen skal minne oss om noe, så er det at Øystein Sunde, samme hvor morsom han kan være, er en musiker av grommeste format.