Passe kynisk, passe moro

Ingen sjarmøretappe fra Bullet For My Valentine.

POSØR: Matt Tuck fra Bullet For My Valentine på Hove. Foto: Richard Ashton
POSØR: Matt Tuck fra Bullet For My Valentine på Hove. Foto: Richard AshtonVis mer

HOVE: Da jeg så Bullet For My Valentine på Download-festivalen i England for et par uker tilbake, hadde med seg en svær trapperigg komplett med blinkende lys og flammekastere. I en slik setting fungerer deres passe kynisk konstruerte metal ganske godt.

På Hove stiller de i en mer nedstrippet utgave og i møte med et mer sammensatt festivalpublikum blir banalitetene ofte alarmerende tydelige. De lader opp med «We Will Rock You» på anlegget, før de gnir et tykt lag smør på flesket med tidenes mest oppbrukte introsekvens, nemlig Carl Orffs «O Fortuna».

Bandet detonerer i all sin poserende kraft til «Breaking Point». Vokalist Matt Tuck setter sjøbein i god James Hetfield-ånd og ser sånn passe utilgjengelig ut bak mørke solbriller. Det låter fett og kompetent, og man skal være ganske muggen for ikke å vedkjenne at «Your Betrayal» er en uhyre effektiv sak med sitt grunnvollristende driv og stadionsvære refreng.

Greit nok, men det blir for mye standardløsninger og loslitte fraser både i og mellom låtene. Og når det tilsynelatende er kun de i de fem fremste rekkene som bryr seg, blir det noe halvkvalt over hele machoseansen. Det tar seg opp med temporittet «Scream Aim Fire» og den obligatoriske svisken «Tears Don't Fall». Og der stoppet det for denne gang. Kanskje like greit.