Passe potens

BERGEN (Dagbladet): I hardkjøret fram mot åpningen av kulturbyåret i vinter uttalte en av de frivillige bergenserne at alt stresset var bare herlig, det var som en kulturereksjon. Hvis vi skal holde oss til denne terminologien er programmet for årets festspill i vestlandsbyen hverdagspotent, det strutter ikke av fest og villskap. Globalt, variert, ordentlig og passelig eksperimentelt. Gode navn, men ikke ekstraordinært gode navn. Det er litt overraskende, en skulle tro årets festspill - midt i Bergens år som europeisk kulturby - var planlagt til å sprake mer enn alle de 47 foregående festspillene.

  • Alle som hadde ordet under åpningen i går, snakket om det nye, det spennende og om å ta sjanser på det man ikke har sett, hørt eller opplevd før. En god innstilling, men vanskelig i en tid da lite oppfattes som nytt. En Grieg-raga med Jai Shankar Shajpal får ikke nakkehåra til å reise seg på dagens festspillpublikum. Det gjør kanskje Ibsens skuespill «Kejser og galilæer», men mest fordi forestillingen varer i fem timer. Det nyeste på årets program er en tradisjonell sirkusforestilling, Cirque Eloize på Festplassen.
  • - Bergen er en by i verden, sa ordfører Anne-Grete Strøm-Erichsen i sin hilsningstale. Ja visst, og ikke en hvilken som helst by. En kan ikke annet enn beundre den utrolige selvtilliten som utvises i en åpningsseremoni som gårsdagens. Men så har den da også gitt resultater. Ingen annen by i Norge har fått til en slik kulturtradisjon som Bergen. Et borgerskap interessert i kultur, et aktivt næringsliv og en utrettelig tro på byens rolle som kulturbærer. I min fødeby ville man blitt brydd og flau over å skulle reise seg og synge Trondheimssangen unisont og i dypeste alvor. Men så har da heller aldri byen fått verken kulturby eller festspill.
  • I kveld serveres en ti retters «gastromusisk» meny i Håkonshallen. Fem retter er kulinariske komposisjoner, fem er musikalske. Det blir nok god stemning og full enighet om at alt er såre vel med årets festspill. I år har alle glemt at det bare er et par år siden man ville ekspedere festspilldirektør Bergljot Jonsdottir tilbake til Island. «Send hon hem» sto det i Bergensavisen, som samtidig opplyste om rutetider til Island. Bakgrunnen var at Jonsdottir hadde tatt Bergenssangen av programmet. Nå er den for lengst på plass og alt er vel, kanskje litt for vel?