Passelig skremmende

«Monsteruniversitetet» er spretten og fargerik, men ikke helt på nivå med forgjengeren.

FILM: Kan vi kalle «Monsteruniversitetet» en oppfølger? La oss si at du var fem år da du satt i kinosalen sammen med dine foresatte i 2001 og fulgte Mike og Sulley og de andre i«Monsterfabrikken» med frydblandet skrekk. I mellomtida har du lært deg elementær hoderegning og blitt ... tolv år eldre. Du har vokst fra Mike og Sulley, men du har ikke rukket å få egne barn (håper jeg, for dine foresattes skyld).

Heldigvis for Pixar finnes det andre som føder barn og derfor er det ingen stor risiko å vente et dusin år med en oppfølger. Man behøver ikke engang å lage en like god film som den første. Publikum strømmer likevel til kinohusene, betaler 3D-tillegget og gir Pixar og Disney enda en vinner (577 millioner dollar så langt).

Velkjent
Den første filmen var 92 minutter med kreativt overskudd. Man hadde en original grunnidé, at det finnes en parallell monsterverden der man får elektrisk energi gjennom barneskrik. En grusom idé, men samtidig smått genial, i og med at den er barnevennlig på et vis som kan uroe voksne.

Oppfølgerens grunnidé er mindre imponerende: For å bli gode skremmere, må man gå på skremmeuniversitet. Det er laget svært få filmer der skrik fra skremte barn omformes til lys og vintervarme og der monstrene er livredde for barn. College, derimot, er en svært velbrukt sjanger, med noenlunde faste ingredienser: Fryktinngytende professorer, eksklusive klubber, klikkdannelse, mobbing. Våre venner Mike og Sulley havner blant de ukule taperne og må tåle mye motgang.

Pixar-kvalitet
Pixar velger altså trygghet framfor originalitet, en utbredt sykdom i dagens filmindustri. Det virker nesten som om man har siktet seg inn på universitetsstudenter som så «Monsterfabrikken» da de var små. Men salgstallene sier noe annet. Her har barn og foreldre latt seg lokke, tross alt, og det skyldes nok selve det animerte universet, som er av velkjent Pixar-kvalitet. Og det skyldes den fysiske humoren og de mange fargerike monstrene. Men vi må vente nesten en hel film før monstrene tar steget gjennom den magiske døra og inn i menneskenes verden. Det er et savn.