DEBATT

Passiv næringspolitikk har ingen framtid

Det har vært en intens og skummel vår.

PASSIV: Mye tyder på at regjeringens politikk er for preget av en passiv næringspolitisk tankegang, der man i frykt for å plukke vinnere, vegrer seg for å foreta noen som helst tydelige valg, skriver artikkelforfatteren. Her statsminister Erna Solberg. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
PASSIV: Mye tyder på at regjeringens politikk er for preget av en passiv næringspolitisk tankegang, der man i frykt for å plukke vinnere, vegrer seg for å foreta noen som helst tydelige valg, skriver artikkelforfatteren. Her statsminister Erna Solberg. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Coronaviruset gjorde at vi måtte dypfryse økonomien, og oljeprisen stupte.

Det er for tidlig å konkludere endelig hva corona-pandemi, oljeprisfall og politiske krisepakker har gjort med økonomien vår, men to ting fremstår sannsynlig. Det ene er at de politiske tiltakene neppe har satt stor nok fart i den grønne næringsutviklingen i Norge, slik at vi får reell grønn vekst. Til det er dagens næringspolitikk for låst i gårsdagens tankesett.

Det andre er at uansett hva vi gjør i Norge gjør, er våre handelspartnere i EU på full fart inn i en annen tid, og framover må vi tilpasse oss endringer i vårt viktigste marked bedre.

I den første tiden med ukontrollert spredning av coronaviruset spådde Det internasjonale pengefondet (IMF) krise som på 1930-tallet, og organisasjonen har nylig nedjustert sine økonomiske forventninger på ny.

Krisepakker har vært nødvendig for å hindre at den økonomiske krisen blir dypere enn nødvendig. Politiske krisepakker som skal holde liv i bedrifter og stimulere økonomien er også en mulighet til å sette produksjonen inn på en kurs den likevel må ta. Dagen før den første krisepakken ble lagt fram 13. mars tok jeg og kollega i Tankesmien Agenda Sigrun Aasland til orde for at krisepakkene burde sette betydelig fart på den grønne veksten i Norge gjennom strategiske satsinger på næringer med stort potensial for bærekraftig produksjon. Vi burde dessuten benytte anledningen til nødvendig kompetansepåfyll i lavtlønnsyrkene, passe på at ikke de mest sårbare i arbeidslivet også var de som ble rammet hardest av nedstenging av økonomien, og sikre at overføringer til næringslivet ikke bidrar til å sosialisere risiko og privatisere gevinst.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer