Passiv røyking - aktiv dødsårsak

Den norske lovgivningen om røykfrie arbeidsplasser vil tjene hele befolkningen godt, skriver James Repace.

I 1952 DREPTE

Londons livsfarlige smog 12.000 mennesker. Siden den gang er kunnskapen om denne typen utendørs forurensning ført til utstrakt kontroll av utslipp fra biler. Fortsatt fører arven fra asbestkatastrofen i industrien med seg 15.000 dødsfall årlig bare i Vest-Europa. Også dette har ført til utstrakte forbud mot asbest i mange land, Norge inkludert. Til sammenligning er sigarettrøyking ansvarlig for 5 milllioner dødsfall i året på verdensbasis, av disse rammes 7500 i Norge. Men i motsetning til andre livsfarlige produkter, er ikke sigaretter underlagt utslippskontroll.

Det skyldes ikke manglende advarsler om bekymringer. Både amerikanske, australske, britiske og norske helsemyndigheter har uttrykt dype bekymringer rundt luftforurensning fra sigarettrøyk. I USA ble de første tunge rapportene lagt på bordet på midten av 80-tallet. Siden den gang har en rekke anerkjente forskningsmiljøer og institusjoner i ulike land bidratt til å sette fokus på skadeomfanget av passiv røyking.

EN INTERNASJONAL

oppsummering av samtlige forskningsresultater som ble gjennomført i 2004, viser at passiv røyking kan forårsake dødelig hjertesykdommer, lungekreft, plager og infeksjoner i nese og mellomøret, samt irritasjon av slimhinnene i øyemembranen, nesen og svelget. I tillegg skaper giftstoffene nye astmatikere og forverrer situasjonen for dem som har astma fra før. Forskere har også fastslått passiv røyking som en årsak til krybbedød. Alle skadene fra passiv røyking kan forutsies og generaliseres med vitenskapelige metoder. The California Environmental Protection Agency estimerer at forurensing fra sigarettrøyk (passiv røyking) forårsaker mellom 40.000 til 60.000 dødsfall årlig I USA. I lys av dette er røyking på alle arbeidsplasser nå forbudt i flere land, blant dem Irland og New Zealand. Flere land, som Norge, skal - eller vurderer - å innføre lignende regelverk. I USA er røyking forbudt på samtlige arbeidsplasser i delstatene California, Maine, Massachusetts, Connecticut, Delaware og New York.

Spørsmålet alle i serveringsbransjen, uavhengig av nasjonalitet, har stilt seg i forbindelse med innføringen av røykeforbudet er dette: Går slik lovgivning utover inntjeningen? Er restauranter og barer nødt til å si opp folk eller stenge? Her har bransjeøkonomene regnet parallelt med den medisinske forskningen for å kartlegge de økonomiske konsekvensene av forbudet mot passiv røyking. New York, med sine 8 millioner innbyggere, innførte røykfrie serveringssteder 30. mars 2003. Ett år senere viser tallene fra New York at:

- skatteinntekter fra restauranter og barer gikk opp med 8.7%

- antall ansatte i restauranter og barer har gått opp med 2.800 sesongbetonte jobber

- 97 % av restauranter og barer følger loven og er røykfrie

- et overveldende antall av innbyggere i New York støtter loven

- luftkvaliteten i barer og restauranter har bedret seg dramatisk. Nivået på forurensning har sunket seks ganger

- andelen av nikotin i blodet, et biprodukt hvis man utsettes for passiv røyking, sank med 85% blant ikke-røykende ansatte i barer og restauranter

- 150.000 færre newyorkere ble utsatt for passiv røyking på jobben.

Hvorfor blir denne loven tatt så godt i mot? I 1995-96 gjennomførte Universitetet i Massachusetts en undersøkelse blant voksne for å stadfeste hvem som unngår røykfylte restauranter og barer, og hvorfor. Undersøkelsen viste at 76 % av ikke-røykere følte seg plaget av tobakksrøyk. I tillegg oppga 46 % av ikke-røykere at de unngikk røykfylte steder pga plagsom lukt eller bekymringer for helsen. Undersøkelsen i Massachusetts konkluderte med at det var flere ikke-røykere som unngikk røykfylte restauranter og barer, enn det totale antall av røykere i hele staten. Dette viser at passiv røyking er dårlig for omsetningen.

NOEN HEVDER

at lovgivningen om røykfrie arbeidsplasser hindrer røykernes rettigheter til å forurense luften. I dag vet vi med sikkerhet at sigarettrøyk inneholder 133 giftige stoffer, inkludert 36 kjente luftforurensere, 47 kjente farlige avfall og 68 kjente menneske- eller dyregiftstoffer.

Norge innførte forbud mot bruk av asbest i 1982. Det høyeste antall tilfeller av kreft fra asbestforurensning pr år målt i Norge er 73 tilfeller. Det er ingenting mot de 7500 som hvert år rammes av sigarettrøyking i Norge. Sigarettrøyk dreper. Den eneste sikre kontrollmetoden er å unngå at mennesker utsettes for forurenset inneluft. Den norske lovgivningen om røykfrie arbeidsplasser vil derfor tjene hele befolkningen godt. Retten til å puste går over retten til å forurense.