Omstridt arkeolog til Norge:

Påstår å ha funnet minst ti tusen år gamle pyramider i Bosnia

Komplett med et Indiana Jones-inspirert image med sliten, bredbremmet hatt, holder «arkeologen» Sam Osmanagic på å ødelegge bosnisk kulturarv.

Fjell: «Solpyramiden» i Visoko. Foto: Elma Okic/REX/NTB scanpix
Fjell: «Solpyramiden» i Visoko. Foto: Elma Okic/REX/NTB scanpixVis mer
Meninger

Søndag besøker den omstridte bosnisk-amerikanske kultarkeologen Sam Osmanagic Litteraturhuset i Oslo for å snakke om sin store oppdagelse: Tre gigantiske, forhistoriske pyramider i Visoko i Bosnia.

Spaltist

John Færseth

er forfatter og journalist.

Siste publiserte innlegg

Tradisjonelle arkeologer avfeier Osmanagic som en sjarlatan, og advarer mot at han er i ferd med å ødelegge virkelige og verdifulle fortidslevninger. Det har imidlertid ikke hindret pyramidene hans i å bli et valfartssted for nyåndelig anlagte fra hele verden. Søndag besøker han Litteraturhuset i Oslo for å snakke om «funnene» sine.

Bak arrangementet søndag står Forum Cogito, tilknyttet tidsskriftet med samme navn. Blant temaene for dagen er «brobygging mellom vitenskap og åndelighet» og «behov for en ny forståelse av historien». Sistnevnte kan nok trenges ettersom pyramidene i Visoko ifølge Osmanagic er minst ti tusen år gamle, altså fra en tid der mennesker i følge konvensjonell historieskriving fortsatt befant seg i steinalderen.

Semir Osmanagic, bedre kjent under det amerikaniserte fornavnet Sam, hevder å ha blitt overbevist om at «Solpyramiden» i Visoko var menneskeskapt under et tilfeldig besøk i april 2005, da han oppdaget at de fire sidene var nøyaktig orientert mot de fire himmelretningene. En prøveboring viste at det befant seg et lag av betong under den skogkledte overflaten. Sistnevnte avvises riktig nok av geologer som mener at Visocica-åsen består av nøyaktig samme materiale som andre åsrygger i området.

Osmanagic er født i Bosnia men emigrerte til USA da krigen brøt ut i 1992. I mange år jobbet han med markedsføring for et firma i Houston. I tillegg skrev han bøker om maya-indianerne som han mener kom fra stjernebildet Pleiadene, frimurere og Atlantis der han blant annet har lent seg på romøglefantasten David Icke. Ikke overraskende har han flere ganger blitt brukt som ekspertkommentator i TV-serien «Ancient Astronauts».

Dette har ikke hindret ham i å relansere seg som arkeolog, komplett med et Indiana Jones-inspirert image med sliten, bredbremmet hatt, eller i å oppdage både tre andre pyramider, en gigantisk gravhaug (riktig nok uten skjeletter), og et påstått nettverk av underjordiske tunneler som gjør «de bosniske pyramidenes dal» til intet mindre enn verdens største kjente byggverk.

Alt sammen mer enn ti tusen år gammelt, altså fra en tid der arkeologer og historikere flest mener Bosnia og resten av Europa befant seg under isen. Utvilsomt revolusjonerende oppdagelser, som vi skal se nærmere på. Men først vil jeg gjerne ta leserne med tilbake til mitt eget besøk i «Pyramidenes dal» vinteren 2014-15.

«Nå kan vi se solpyramiden hvert øyeblikk», sier den kvinnelige sjåføren i det vi runder en sving. Kjøreturen fra Sarajevo har tatt litt over en time. Jeg har booket turen gjennom nettstedet «Det magiske Bosnia», og har halvveis sett for meg en buss full av åndelige turister. I stedet er vi bare meg og sjåføren.

På avstand ser den skogkledte Visocica-åsen unektelig ut som en pyramide, selv om mange åsrygger i denne delen av Bosnia har en tilsvarende form. Den er spiss, med tilsynelatende rette, trekantede sider – i hvert fall de sidene som er synlige fra veien. Ifølge Sam Osmanagic, som sjåføren insisterer på å omtale som «doktor», er både Solpyramiden og de mindre åsryggene han har gitt de poetiske navnene «Månepyramiden», «Kjærlighetspyramiden» og «Den bosniske dragens pyramide» menneskeskapte byggverk, over ti tusen år gamle og enda større enn Keopspyramiden i Egypt.

På vei opp den bratte bakken mot tunnellinngangen spør sjåføren om jeg lider av klaustrofobi. Ikke at det gjør noe, «folk som vanligvis lider av dette pleier å slappe helt av når de kommer inn i pyramiden. Ser du på aurafotografier av folk før de går inn og sammenligner med fotografier tatt etterpå, ser du store forandringer rundt flere av chakraene deres. De er både gladere og mindre anspent», forteller han.

Guiden er en lattermild mann i 50-årene, oppvokst i området og lokalkjent. Helt fra barndommen har han hørt historier om mystiske tunneler og om folk som har gått inn i en hule i en ende av dalen bare for å komme ut et helt annet sted. Det er ikke bare de enkelte pyramidene som er utstyrt med en mystisk energi, forklarer han, men hele området ettersom pyramidene er plassert i et mønster som skaper en perfekt spiral.

«Tidligere var svingningene i atmosfæren identiske med thetabølgene i hjernen. I dag er denne balansen ødelagt av forurensing og mobilnettverk, slik at vi har blitt stressede, sinte og deprimerte. Men her nede er fortsatt ting slik det skal være», forklarer guiden.

Siden «oppdagelsen» i 2005 har Visoko blitt et pilgrimssted for alternativbevegelsen - særlig den delen som kombinerer alternativ åndelighet med tro på UFOer, energilinjer og spekulativ arkeologi, selv om stedet foreløpig ikke har samme ry som Glastonbury i England.

I motsetning til Glastonbury er det ingen faste valfartstider, slik at turistene i stedet ankommer i mindre, daglige drypp. I 2011 fikk det til og med besøk av en gruppe mayaer fra Mellom-Amerika som var på turne for å fortelle verden om det kommende tidsskiftet når maya-kalenderen gikk ut på dato i desember 2012.

Både guiden og sjåføren mener at «pyramiden» må ha blitt bygget ved hjelp av tankekraft eller levitasjon gjennom lydbølger, eventuelt med hjelp fra utenomjordiske vesener.

Osmanagics hypotese er at det dreier seg om en slags healingtempel. Guiden mener derimot at det kan ha vært en underjordisk by: «Under jorden var det jevn temperatur og ly for vær og vind. Og den perfekte pyramideformen var helsebringende, og holdt løver og andre rovdyr borte.»

Flere kommer også for å bli helbredet for sykdommer. «Akkurat nå sitter for eksempel en gruppe og mediterer inne i et av kamrene. En av dem er syk», forklarer guiden og legger til at mange kommer hit for å bli helbredet for ulike sykdommer, særlig lungesykdommer som astma og bronkitt.

Den indre delen av «pyramiden» består av flere større kamre, forbundet med tunneler som en senere sivilisasjon av en eller annen grunn omhyggelig har sørget for å fylle igjen. Heldigvis er Osmanagic og assistentene nå i gang med å grave dem ut.

Flere kamre er dominert av store kampesteiner med myke, avrundede former som ifølge Osmanagic skal ha blitt brukt i ritualer og til å energisere vann for å styrke immunforsvaret. Rundt en av dem sitter en annen gruppe og mediterer med hendene noen centimeter over steinen for å kjenne på energiene. Guiden forklarer at mange av dem er plassert oppå underjordiske vannstrømmer.

«Du har sikkert hørt at man helst ikke skal bygge hus oppå underjordiske elver, fordi det er skadelig for helsen. Så her har man faktisk lagt steiner oppå de underjordiske elvene, for å balansere ut dette.»

Flere av steinene er utstyrt med det som kan minne om underlige inskripsjoner – eller er det bare sprekker? Guiden er heldigvis hjelpsom med en forklaring.

«Runer, forklarer han og peker på en plansje med det eldre runealfabetet før han legger til at de er flere tusen år gamle og mye eldre enn skandinaviske inskripsjoner.»

En annen stein har en avlang form, som spisser seg til mot toppen. «Mange mener at den ser ut som et ansikt med øyne, nese og munn, og et langt, spisst hode. Kanskje forestiller den en nefilim?» spør han med henvisning til den bibelske fortellingen om «gudesønner» som fikk barn med menneskedøtre som ifølge kultarkeologen Erich von Däniken beskriver utenomjordiske vesener som blandet seg med mennesker.

«Historien slik vi kjenner den er nonsens», legger han til, en bemerkning han har gjentatt flere ganger den siste timen.

Siden jeg besøkte Visoko for fire år siden, har Osmanagic utvidet anlegget til en hel «arkeologisk park» med botanisk hage, meditasjonsrom og hotell. Minst et av høydedragene rundt har blitt omhyggelig gravd og formet for å ligne mer på en pyramide. Alt sammen til stor glede for folk i Visoko, som har slitt med stor arbeidsledighet.

Også for fire år siden var det fristende å bare gi seg hen til de elleville påstandene og bli med på leken i noen timer. For det må da være lov å leke litt? Osmanagic og andre gjør da ingen skade – eller?

Mange etablerte arkeologer og forskere mener dessverre at Osmanagics utgravinger er mer enn bare uskyldig moro. For eksempel er festningsruinene på toppen av «Solpyramiden» del av det som i middelalderen var Bosnias viktigste by og senter for det bosniske kongedømmet.

I dalen rundt finnes en rekke andre minnesmerker fra bronsealder, tidlig middelalder, førromersk og romersk tid. Skeptikere mener også at «tunnelene» er levninger etter eldre, romersk gruvedrift.

Allerede i 2006 undertegnet derfor en rekke europeiske arkeologer et opprop der de bad bosniske myndigheter om å stoppe støtten til Osmanagics prosjekt og i stedet bruke ressursene på å sikre landets virkelige kulturarv.

I oppropet beskyldte de også Osmanagic for å bevisst underdrive størrelsen på restene av middelalderbyen i Visoko for å få dem til å fremstå som mindre betydelige og dermed mulig å grave seg gjennom på jakt etter eldre funn slik han har bedt om å få gjøre.

Selv mener Osmanagic og tilhengerne hans at det tvert imot er akademia og skolevesen som driver med vranglære, og at den vitenskapelige eliten misliker arbeidet her fordi de ikke har kontroll over det og fordi de liker å vokte hemmeligheter.

Osmanagic selv skal også ha antydet at det er frimurere som forsøker å undertrykke funnene hans. Noe av grunnen til at det har vært vanskelig å få gjennomslag for kritikken, er forholdene i og rundt Visoko og i Bosnia generelt. Til tross for en brutal etnisk krig på 1990-tallet er Bosnia fortsatt en av de mest blandede regionene i Europa, med bosnjaker (tidligere omtalt som muslimer), serbere og kroater.

Mens forholdet mellom gruppene historisk sett har vært preget av sameksistens, har dette endret seg kraftig siden krigene på 1990-tallet. Serbere har stort sett samlet seg i den serbiskdominerte enheten Republika Srpska, mens bosnjaker og kroater har trukket til eller blitt fordrevet til det som gjerne kalles den bosnisk-kroatiske føderasjonen.

Også historiske minnesmerker ble ofre for krigen, etter som partene ønsket å ikke bare skape etnisk rene enheter, men også fjerne sporene etter tidligere historie.

I motsetning til denne politiseringen av historien, har Osmanagic flere ganger gjort det klart at funnene hans ikke tilhører Bosnia eller bosnjaker, men hele menneskeheten.

I tillegg har påstandene hans om at Bosnia i virkeligheten er sivilisasjonens vugge og bosnjakene etterkommere etter en forhistorisk høykultur en naturlig appell i et land de fleste i dag forbinder med krig og elendighet.

Utgravningene har da også fått støtte fra både lokale og nasjonale myndigheter, som ser dem som en måte å sette Bosnia på kartet på, et argument som også har blitt brukt av Osmanagic. I den forbindelse har han vist til Egypt, som selv etter de siste årenes uroligheter tjener opp mot hundre milliarder kroner hvert år.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.