Pastoral pris

Enkelte fotografier sitter som svidd på netthinnen, som dette: Einar «Pastor'n» Iversen og Dizzy Gillespie på scooter en mainatt i 1958, etter en legendarisk jam hos Randi Hultin. En glisende Dizzy, med bowler og frakk, holder seg godt fast i en mer alvorstynget pianist og scooterfører, kledd for fart i regnfrakk og sixpence. Det er et bilde som tatt ut av Olav Angells blodferske roman, «Oslo ved midnatt», der Pastor'n for øvrig er en romanfigur, som han er det i Axel Jensens «Line».

  • Hvorfor dette nå? Jo, fordi Einar Iversen var hovedperson i går kveld, da Fond for utøvende kunstnere delte ut Rolf Gammleng-prisen for 1997. Mange ble priset med 25000 kroner hver- Bjørn Johansen (jazz), Geir Henning Bråten (klassisk), DumDum Boys (rock/pop), Odd Børretzen (viser), Agnes Buen Garnås (åpen klasse) og Paolo Vinaccia, Rita Eriksen og Jørun Bøgeberg (studiomusikerprisene)- men den gjeveste, Veteranprisen på 35000 kroner, gikk til norsk klaverjazz' grand old man, med 50 års karriere bak seg.
  • Det er 40 år siden daværende formann i Norsk Musikerforbund, Rolf Gammleng, gikk i bresjen for et fond som skulle yte støtte til musikere. Den gang fantes få eller ingen pensjonsordninger for yrkesgruppa, og Gammleng fryktet dessuten at spillejobber ville forsvinne når arrangører gikk over til å bruke plater og lydbånd i stedet for musikere. Han fikk myndighetene med på en avgift på slik offentlig bruk av musikkopptak, med tanke på å støtte verdig trengende musikere samt gode musikkformål. Siden kom folketrygden, og Fond for utøvende kunstnere er i dag mye mindre av et sosialkontor og desto mer av en prosjektstøtteordning (plateinnspillinger, konserter, turneer etc.) og stipendieutdeler til profesjonelle musikere. Årlig forvalter fondet 18 millioner kroner, og deler ut 15 av dem etter søknader. Resten er administrasjonskostnader.
  • 18 millioner har imidlertid vist seg å være en fristende slump penger for andre aktører i norsk musikkliv. Med basis i bestemmelsene om opphavsrett/vederlag i et EU-direktiv som Norge har forpliktet seg til å følge gjennom EØS-avtalen, mener eksempelvis utøverorganisasjonen Gramart at Fond-avgiften bør forvaltes annerledes og av andre. Noen krever Fond for utøvende kunstnere nedlagt, mens Kulturdepartementet, som gjerne vil beholdet fondet, foreløpig funderer på hvordan saken skal gripes an. Der står saken, og kanskje får noen pris neste år, også.