Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Pat Metheny

Stemningsfull solo-strengelek.

CD: Inspirert av en ny barytongitar og en lav Nashville-stemming som han ikke hadde brukt på lenge, gikk Pat Metheny inn i hjemmestudioet en novemberkveld, slo på opptakeren og bare spilte...

Resten av historien bak denne soloplata, inkludert den filosofiske tilnærmingen som ligger til grunn for musiseringen, forteller Metheny på tekstheftet. Den er nesten like interessant som de virtuost fingerspilte melodiene, eksempelvis Jesse Harris' Norah Jones-hit «Don't Know Why», Keith Jarretts «My Song», gamle Gerry (& The Pacemakers) Marsdens «Ferry 'cross The Mersey» og Methenys signaturmelodi «Last Train Home».

Både aspirerende gitarister og ikke-spillende lyttere vil kunne finne glede i Methenys klang- og fraseringskunst slik den kommer til uttrykk her, uforstyrret og uforstyrrelig søkende innover i musikken.

Perfekt er plata ikke, men sjarmerende på lavmælt vis.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media