Patentbølgen må stoppes

Til tross for voksende motstand fra miljø-, bonde-, og solidaritetsorganisasjoner, samt fra kirkelig hold, fortsetter det Europeiske patentkontoret (EPO) å gi patenter på mat, planter og såfrø som er dyrket på tradisjonelt vis (ikke genmodifisert). EPO opptrer i strid med det europeiske patentlovverket som stadfester at «essensielle biologiske prosesser» ikke skal kunne patenteres. Rapporten «The future of seeds and food», som Utviklingsfondet lanserte i april sammen med koalisjonen No patents on seeds, har tatt for seg alle patentsøknadene til EPO i 2008. Rapporten viser at hele 25 prosent av de europeiske patentsøknadene, 500 totalt, var søknader om patent på vanlige planter. Mais, salat, trær, barnemat, svineavl og øl er blant tingene det søkes om patent på.

Patenter på planter og dyr ble tillatt i Norge ved innføringen av EUs patentdirektiv for fem år siden. For første gang ble planter og dyr sett på som oppfinnelser som kunne patenteres. Et patent gir selskaper rett til å utnytte en ny oppfinnelse kommersielt for et begrenset tidsrom. De fleste av søknadene til EPO oppfyller ikke kriteriene for å være funnet opp. Likevel fortsetter patentkontoret praksisen med å innvilge patenter på planter, dyr og gener. Konsekvensen er at store selskaper får omfattende kontroll over matproduksjonen i verden. Det midlertidige monopolet gir selskaper mulighet til å kreve høyere pris på for eksempel såfrø, og selskapet får dermed enerett til å selge såfrøene. Som regel gjør patentene det forbudt for bønder å ta vare på såfrø fra egen avling, slik at de må kjøpe nytt såfrø hvert år eller betale lisens om de sparer såfrø. Dette er et regelrett angrep på bønders fleretusen-årige praksis med utvikling og utveksling av frø og en alvorlig trussel mot matsikkerheten til småbønder i utviklingsland. Andre selskaper eller planteforedlere som vil forske videre på det patenterte materialet må som regel søke om tillatelse fra patenteieren først.

Dagens patentsystem blir kraftig kritisert i den mest omfattende utredningen om landbruk som noen gang er laget, International Assessment of Agricultural Science and Technology for Development (IAASTD), initiert av Verdensbanken og FAO, FNs organisasjon for mat og landbruk. Analysen konkluderer med at spesielt i utviklingsland kan patenter føre til høyere kostnader, hindre bønders og forskeres individuelle eksperimentering og også potensielt underminere lokale praksiser som bedrer matsikkerhet og økonomisk bærekraft. Patenter på såfrø opprettholder og forsterker store selskapers makt ettersom det bare er de største aktørene som har råd til å søke om patent og har ressurser til å håndheve sine patenter. Samtidig bidrar patenter også til genetisk erosjon fordi de fremmer monokulturer i landbruket. Konsekvensene er at store selskaper får kontroll over matproduksjon og bidrar til en lite bærekraftig jordbruksutvikling.

Mens antall patentsøknader for genetisk modifiserte planter i Europa har gått ned de siste årene, ser man en økning i patentsøknader på planter som er dyrket konvensjonelt. Hvorfor? At store selskaper nå heller mot tradisjonelle metoder kan skyldes at man ved hjelp av planteforedling har klart å utvikle plantesorter med gode egenskaper som høyere avkastning og motstandsdyktighet overfor miljømessige endringer og skadedyr. Dette har bidratt til å vise at tradisjonell foredling vanligvis er bedre enn genteknologi til å forbedre komplekse genetiske egenskaper i planter. Pådriverne for genmodifiserte såfrø, som Monsanto, Dupont og Syngenta, har nok fått noe å tenke på. De påstått tekniske og «oppfinnsomme» elementene av patentene det blir søkt om omfatter en rekke metoder brukt i tradisjonell planteforedling. I de fleste tilfellene er den nødvendige tekniske tilførselen relativt liten og i mange tilfeller helt banale – det skal mye godvilje til for å kalle disse endringene for «oppfinnelser». Likevel er i overkant av 70 patenter på foredling av vanlige planter allerede godkjent av EPO. For tiden vurderer EPOs høyeste klageorgan gyldigheten til to omstridte patenter på henholdsvis brokkoli og tomat, etter at konkurrerende selskaper klaget på patentene. Patentet på brokkolitypen som motvirker kreft, er blitt en omstridt sak hvor utfallet vil bety mye. Utfallet vil legge føringer for lignende tilfeller senere i Europa, og kanskje for all grønnsakproduksjon. Hvis patentet blir stående, frykter vi at bønder vil få store begrensninger på sitt arbeid og bli mer avhengige av de store selskapene.

Utviklingsfondet mener at monopol på såfrø og husdyr er en trussel mot verdens matsikkerhet. Framveksten av jordbrukssamfunnet er basert på at ressursene som ligger i planter og dyr deles og videreutvikles av alle. Disse patentene handler ikke om å beskytte oppfinnelser, men om internasjonale selskapers grådighet. Det europeiske patentkontoret har spilt fallitt når det gjelder å beskytte innovasjon når den til stadig innvilger patent i strid med det europeiske patentlovverket. Spesielt sett i lys av FNs tusenårsmål om å drastisk redusere global sult over de neste årene, er den siste utviklingen i patenter på konvensjonell planteforedling mot sin hensikt. Den norske regjering har erklært at de vil følge en restriktiv patentpolitikk og Utviklingsfondet har ved flere anledninger oppfordret regjeringen til å intervenere i den pågående klagesaken i EPO. Det er behov for en revidering av det Europeiske patentsystemet så det styrker utelatelsen av plante- og dyrearter. TRIPS-avtalen bør også raskest mulig bli omarbeidet til å forby patenter på såfrø og dyr til jordbruksproduksjon. Vi oppfordrer norske myndigheter til å bruke sin innflytelse i EPO og motvirke flere patenter og monopol på husdyr og såfrø. Samtidig er det avgjørende at Norge i bilaterale handelsavtaler med land i Sør, ikke inkluderer patentkrav. Patentbølgen må stoppes av klare politiske retningslinjer.