Patriarkatets faenskap

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Diskusjonen som har oppstått rundt lanseringen av Trond Kirkvaags bok «Kom ikke nærmere. Jeg og far.» viser at boken interesserer. Å våge å skrive ærlig om sin smerte i egen familie, en smerte mange deler, er en modig handling. Selv finner jeg boken både nødvendig og viktig. Den er et gripende dokument om patriarkatets faenskap.

Trond Kirkvaag skriver om sin familie i oppveksten som et minimilitærregime. Hans far, Rolf Kirkvaag, NRK-mannen som sjarmerte hele Norge, opptrer i hjemmet som en egenmektig general som driver beinhard eksersis av sine barn. Kommanderer, truer med represalier, smeller i dører og er helt uimottagelig for et «Jammen far?» Den eldgamle patriarkalske strukturen kjennetegnes ved et vertikalt system hvor Far, pater familias, råder på toppen.

Boken er en påminnelse om hvordan familien som mikrocelle avspeiler lignende undertrykkelsesstrukturer ellers i verden, først og fremst i det militære, i næringslivet, kirken og institusjonslivet. Det dreier seg om misbruk av makt. Dette aspektet, maktmisbrukets konsekvenser, er det jeg vil ta opp her. Historien viser noe vesentlig mer enn den berømtes janusansikt: sjarmør utad og tyrann i hjemmet. I dette tilfelle kan kjendisfaktoren hjelpe til å illustrere og klargjøre subtile føringer og krefter som styrer våre liv.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer