FOTO: TV3/Rune Bendiksen
FOTO: TV3/Rune BendiksenVis mer

«Patrick Bateman lærer norske kontoransatte å hige etter Porsche»

Men «Bertrands metode» er mer enn førsteinntrykket. Heldigvis.

I «Bertrands metode» skal mentaltrener Erik Bertrand Larssen redde alle som skusler livet sitt bort i jobber de hater, kropper de ikke orker å forbedre og drømmer som står veldig, veldig stille.

Hovedingrediensen er å endre menneskers tankemønstre gjennom samtaler og fysiske hinderløyper med symbolsk verdi.

I første episode er det Odd, en skilt førtifemåring som misliker jobben sin, som skal til pers.

Førtiårskrise, mener Bertrand, og konkluderer med at Odd trenger motivasjon for å nå sitt sanne potensiale.

Som i praksis betyr å prøvekjøre en Porsche og skrive opp livsambisjonene fire år fra nå på en serviett:

Hytteturer med kjæresten, bo i rekkehus og jobbe med HR. 

Parodi-føde
To uker senere leser Odd opp servietten for Bertrand, som synes målene er dørgende kjedelige.

- VOFF! sier Bertrand.

- Nå skal vi endre kurs.

Det føles som en Tufte/Eia-sketsj om lifecoaching, og da hjelper det ikke at episoden jobber overtid for å bygge Bertrand opp som intens alfahann via svulstig musikk og merittliste, samt et batmobil-aktig kjøretøy.

Og råd som høres ut som nachspiel-visdom fra «Paradise Hotel».

- Jeg vil at du kjører en periode hvor du løfter standarden. Jeg vil se krigeren, sier Bertrand.

Nedtellingen mot Kristian Valens første Bertrand-parodi har allerede startet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En treningsmontasje, ispedd rusleturer med kjæresten og en collage-konstruksjon i heimen følger. Dette munner ut i en hinderløype etter noen uker som skal symbolisere arbeidsdagen, hvorpå en pesende Odd erklærer at Bertrand har endret livet hans.

Det kan godt stemme, men når forbedringen skjer inni Odd må serien nøye seg med å fortelle, ikke vise. Troverdigheten uteblir.

Fagmannen trår fram
Etter første episode blir det fristende å oppsummere konseptet som «Patrick Bateman lærer norske kontoransatte å hige etter Porsche».

Det endrer seg heldigvis til det bedre i andre episode.

Her møter vi overvektige Camilla som sliter med tid og motivasjon til å trene.

Bertrand er mindre intens, legger av seg kriger-sjargongen og virker i stedet innsiktsfull og hjelpsom. Fagpersonen får trå fram, der han pirker i motivasjonen bak ønsket om å gå ned i vekt.

Et godt grep er det også at Camilla leverer en videodagbok som inviterer oss inn i hverdagen og prossessen hennes, både oppturene og nedturene, over hele fire måneder.

Med ett fremstår Bertrand og metodene hans som mye mer troverdige, regien tryggere og serien som potensielt sympatisk følgesvenn a la «Luksusfellen» og «Sinnasnekker'n» i hverdagens sofakoma.