Patrick Wolf

Tidløst britisk føleri.

CD: Patrick Wolf var fortsatt tenåring da han debuterte med «Lycantrophy» (2003), og gir ut sitt tredje album som 23-åring. Gutten er det man gjerne kaller en gammel sjel i et ungt legeme.; Låtene hans minner ofte om tonesatte kostymedrama, musikalske ekvivalenter til romanklassikerne. Store følelser er i sving, på stormfulle høyder og i mørke skoger. «The Magic Position» kommer riktignok fra et muntrere sted enn debuten og forblåste «Wind In The Wires» (2005), noe også det fargeglade coveret vitner om. Tittelsporet og «Get Lost» er ikke langt unna livsbejaende. Men Wolfs møte mellom skeiv elektronika, folk, klassisk og tradisjonell britisk låtskriving kler melankoli minst like godt som lykke. «Bluebells» og lengselsfulle «Augustine» er de beste låtene, i tillegg til «Magpie» som låner både livsvisdom og whiskystemme av Marianne Faithfull.