Patrioten er død

Kulturformidleren, teatersjefen, kåsøren og Oslo-patrioten Mentz Schulerud sovnet stille inn søndag, 87 år gammel.

Mentz Schulerud vil bli husket som en allsidig formidler av historie og kultur. Med et friskt og elegant språk øste han av sin kunnskap om alt fra forfattere og litteratur til gatestumper og statuer. Schulerud var forfatter, NRK-medarbeider, teatersjef og mangeårig formann i Kunstnerforeningen.

Han skrev bøker om kunstnere, kulturhistorie og bedrifter. Boka «Norsk kunstnerliv» blir sett på som hans hovedverk. Men hvis én ting skal trekkes fram fra en lang og mangefasettert karriere, må det bli hans sterke følelser for og grundige kjennskap til Oslo. Mentz Schulerud var en Oslo-patriot.

«JEG ER PATRIOT

i ordets opprinnelige betydning, dvs. at man føler for sitt hjemsted både på godt og vondt, på samme naturgitte måte som man gjør for sin familie. I Oslo har jeg hatt mitt virke og min krets, og jeg sier som Vinje: 'Der fann eg dei beste, der lærde eg mest,' sa han til Aftenposten da han i 1996 fikk Oslo Byes Vels ærespris 'Bypatrioten'.

Mentz Schulerud vokste opp på Rena, Ringsaker, Lillehammer og Jessheim sammen med søsteren, barnebokforfatteren Anne-Cath. Vestly. Han var tidligere statsminister Jens Stoltenbergs svigerfar. På Ringsaker gikk han på omgangsskole, én klasse over Alf Prøysen. De to var visstnok like håpløse i tresløyd.

20 ÅR GAMMEL

kom han til hovedstaden. Schulerud meldte seg umiddelbart inn i velforeningen. Albert Nordengen, som var ordfører i Oslo fra 1976 til 1990, tok imot beskjeden om Oslo-eksperten Mentz Schuleruds bortgang med stor sorg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi hadde et nært forhold. Jeg henvendte meg alltid til Mentz når jeg trengte opplysninger om byen. Han kunne alt om Oslo, og mange har lært mye om byen av ham. Jeg vil si at han har gitt Oslo en identitet.

- Mentz hadde store kunnskaper om kunst og kultur, og var alltid et elskverdig menneske. Vi var også sammen privat. Han var invitert til min fødselsdag forleden, men var for syk til å komme. Som type var han slagferdig. Mentz hadde alltid en historie på lur, sier Albert Nordengen.

MENTZ SCHULERUD

begynte å studere litteratur, språk og historie ved Universitetet i Oslo. Under krigen var han redaktør for de illegale avisene «Hjemmefronten» og «Sett og hørt». I 1944 ble han arrestert og sendt til Grini. Schulerud delte på en munnrapp og elegant måte av sin kulturhistoriske kunnskap. På Grini holdt han motet oppe hos sine medfanger, blant annet ved å deklamere Olaf Bull og Gustaf Fröding etter hukommelsen.

Kulturformidleren var kjent for sitt gode humør og sin kvikke tunge. «Det er best at jeg avslutter her og setter meg, for min kone synes jeg snakker for meget,» avsluttet han ofte sine mange selskapstaler. Og som Vetle Lid Larssen skrev i et portrettintervju i Aftenposten: «Tre kvarter seinere gjør han alvor av trusselen.»

ETTER KRIGEN JOBBET

Schulerud som hjelpelærer for professor Francis Bull. I 1946 ble han ansatt som programsekretær i NRK. 13 år seinere ble han redaksjonssekretær for litterære programmer. Mentz Schulerud er blitt beskrevet både som et stykke norsk kulturhistorie og som Norges fineste radiokunstner. Han ble berømt for sine anekdotefylte radiokåserier i programserien «Gatelangs med Mentz» i Østlandssendingen. Her tok han med lytterne ut til Oslos gater og fortalte historier om bygninger, plasser og bakgårder. Gjennom serien «Ved sokkelens fot» presenterte han kulturpersoner som er blitt støpt i bronse. Schulerud holdt sine kåserier i NRK til han var langt over 80, og alltid gikk det rykter om at han ikke brukte manus.

I 1962 fikk han jobben som teatersjef ved Oslo Nye Teater. Skuespiller Wenche Foss var i går preget av Schuleruds bortgang.

- Mentz var som en åpen bok. Du kunne alltid ringe ham når du lurte på noe. Jeg kommer til å savne ham. Han skulle aldri blitt borte, sier Wenche Foss.

SCHULERUD VAR RIDDER

av 1. klasse av St. Olavs orden for sin innsats i norsk kulturliv. Han fikk Oslo Byes Vels ærespris, Oslo kommunes St. Hallvard-medalje, Bryggeriforeningens Ølhundpris og Kunstnerforeningens Purpurneseorden, og var æresmedlem av Studentersamfundet og Filologisk forening.

Skuespiller Liv Dommersnes jobbet under ham da han var teatersjef. I går satte hun seg ned og skrev en nekrolog for sin gode venn og kollega.

- Mentz og jeg ble venner under krigen. Vi har jobbet mye sammen, han var en stor skjønner av litteratur. Han har hele livet vært en inspirasjon for meg. Jeg kunne alltid ringe ham og spørre om ting. Jeg kommer til å savne ham usigelig, sier hun.

Skuespiller Sossen Krohg hadde også et nært forhold til Schulerud.

- HAN ER ET BEGREP

som man nærmest trodde ville være for alltid. Det er trist og rart at han nå har gått bort. Han var en stor og givende person, rett og slett et storartet menneske. Jeg har hatt gleden av å kjenne ham lenge, og han var en av dem jeg kunne stole på i tykt og tynt. For meg var han teater, men hadde også stor allsidighet på en rekke andre områder, sier Krohg.

«Alle kjenner Vårherre og Mentz Schulerud - allestedsnærværende begge to,» er det blitt sagt om Mentz Schulerud. Søndag forlot han sine venner, sin familie og sitt kjære Oslo etter et langt liv i kulturens tjeneste.