Det russiske samfunnet  er blitt grepet av et patriotisk hysteri. Putin-byster og Putin-portretter masseproduseres.En gang i halvtimen avbrytes programmene på alle tv-kanaler av muntre nyheter om hvilken ny udåd «de ukrainske nasjonalistene og militærjuntaen i Kiev» har gjort seg skyldige i, skriver Svetlana Aleksijevitsj. Foto: NTB Scanpix
Det russiske samfunnet er blitt grepet av et patriotisk hysteri. Putin-byster og Putin-portretter masseproduseres.En gang i halvtimen avbrytes programmene på alle tv-kanaler av muntre nyheter om hvilken ny udåd «de ukrainske nasjonalistene og militærjuntaen i Kiev» har gjort seg skyldige i, skriver Svetlana Aleksijevitsj. Foto: NTB ScanpixVis mer

Patriotisk hysteri

For hver dag som går blir det russiske samfunnet stadig mer gjennomsyret av hat. Landet deles opp i «vårt folk» og «de andre»

Meninger

En krig er allerede i gang mellom Russland og Vesten. Russland har alt blitt et annet land. Hvor kom den fra, denne primitive stridslysten? Det er et spørsmål som vi stiller oss hver eneste dag. Jeg tror nok at man gjør det samme i Europa også. Den russiske bjørnen har krøpet ut av hiet.

Nøye betrakter jeg ansiktene rundt meg på gata. Sammen med noen av disse menneskene deltok jeg på 1990-tallet i demonstrasjoner med hundrevis av deltakere. Vi ropte: «Frihet! Friii-het!» Hva har skjedd med dem? Nå skriker de: «Putin! Putin!» Vennene mine vet verken ut eller inn - de leser bøker om hvordan fascismen ble født i Tyskland og Italia, om hvordan revolusjonen startet i 1917. Den russiske intelligentsiaen har blitt forandret til en liten øy i mørket, og kan ikke svare på spørsmålet: «Hvorfor har folket så lett gitt fra seg friheten sin? Hva var det som var feil med den?»

Hva slags land er det vi lever i?

Ved Kremls murer, i nærheten av Den røde plass - der hver meter blir overvåket av videokamera - ble nylig den fremste russiske opposisjonelle, Boris Nemtsov, drept. Han ble skutt i ryggen med en pistol. Seks kuler - en av dem traff hjertet. Et så oppsiktsvekkende politisk mord har ikke skjedd i Russland på hundre år.

Opposisjonen hadde planlagt å gjennomføre en vårmarsj. Nemtsov hadde varslet en tale titulert «Putin. Krigen.» Innholdet hadde han ikke snakket høyt om, siden han fryktet at han ble avlyttet. Men med meningsfrendene sine hadde han diskutert det på små lapper, som siden ble destruert. Da FSB (den russiske sikkerhetstjenesten) gjennomsøkte dødsboet hans, var materiale til talen det første man beslagla. Det finnes dusinvis av hypoteser om mordet. Noen synes det minner om drapet på den sovjetiske politikeren Kirov i 1934, et mord som ble opptakten til Stalins utrydding av de politiske motstanderne sine. Mange går ut fra at det var en av makthavernes høyt verdsatte og underjordiske nasjonalistbevegelse som løsnet skuddene. Det blir snakket om at sikkerhetstjenesten sørget for mordet på Nemtsov.

Hypotesene er mange, men ingen tviler på at FSB står bak. Akkurat som ved drapene på Litvinenko og Politkovskaja. Uansett hvilken annen hypotese etterforskerne velger å gå for, så er det ingen som kommer til å tro på den. Det er mulig at Putin ikke personlig ga ordre om drapet, men det er likevel han som har sørget for å fundamentalt endre Russland. Etter annekteringen av Krim er det allerede blitt et annet land - et land som er på vei inn i diktatur og borgerkrig.

En gang i halvtimen avbrytes programmene på alle tv-kanaler av muntre nyheter om hvilken ny udåd «de ukrainske nasjonalistene og militærjuntaen i Kiev» har gjort seg skyldige i. For hver dag som går blir samfunnet stadig mer gjennomsyret av hat. Landet deles opp i «vårt folk» og «de andre». Vårt folk - det er de som liker at «Krim er vårt», og de andre er «folkefiender og nasjonalforrædere». 84 prosent støtter «Krim-er-vårt».

Samfunnet er blitt grepet av et patriotisk hysteri. Putin-byster og Putin-portretter masseproduseres. I Moskvas gater kan man se biler med klistremerker der det står «Obama er en klossmajor». For ikke så lenge siden hatet man oligarker, seinere innvandrere og homoseksuelle, nå er det USA.

Nylig ble det foretatt en opinionsundersøkelse: Om Putin i dag stilte i et presidentvalg ville 80 prosent av velgerne støttet ham. Russland er Putin, uten Putin finnes det ikke noe Russland. Det er det man tror. For vi er et krigslystent folk, som ikke har levd på noen annen måte.

I en rapport til Russlands siste tsar, Nikolaj II, skrev krigsminister Kuropatkin: «Deres keiserlige majestet! På 17- og 1800-tallet var Russland i krig i 128 år og freden rådet i bare 72 år».

1900-tallet ble minst like blodig for Russland; første verdenskrig, revolusjonen, borgerkrigen, stalinterroren, andre verdenskrig, Afghanistan …

Russerne har nesten alltid levd i krig - for staten, og aldri for sin egen skyld. De har et spesielt forhold til døden.

På ordre fra Kreml ble videoklippet «Jeg er en russisk okkupant» laget. I løpet av et par måneder har det blitt sett tre millioner ganger på nettet. Og hundrevis av henførte omtaler: «Vi erobret Ukraina, Baltikum og Kasakhstan, så ble vi det største landet i verden».

For å få penger til krigen har man holdt tilbake støtten til de svakeste i samfunnet. Tror du at noen har gått ut i gatene for å protestere? Ikke i det hele tatt.

Likkister hentes hjem fra Donbass som begraves i anonyme graver: Man må være tålmodig. Man må tie. For Russland kriger jo ikke i Donbass … «Om det kreves for den hellige sakens skyld må vi alle lyve.» Slik har det blitt sagt, og derfor lyver man. Løgnen har blitt et ritual. Det er sjelden noen sier sannheten. Det er et fåtall.

Det er et krigslystent land, med en krigersk psykologi.

Det råder en utrolig mistenksomhet i samfunnet. Man tar spioner hele tiden. Tidligere var det bare akademikere, men nå er det alle slags mennesker: Sjømenn, husmødre. Nylig ble Svetlana Davydova arrestert, en sjubarnsmor fra byen Vjazma. Man ville dømme henne for landssvik - et lovbrudd som gir mellom ti og femten år i fangeleir. Hva hun hadde gjort? Hun hadde ringt til den ukrainske ambassaden og fortalt at militære enheter fra Vjazma skulle dra til krigen i Donbass - hun hadde hørt offiseere prate. For første gang protesterte hele samfunnet, og Davydova ble løslatt.

Det pågår en krig og ukrainerne er fiender. Det er det man lærer barna, allerede i barnehagen. Overalt finnes det fiender.

Alle organisasjoner som får hjelp fra Vesten, til og med de ideelle, betraktes som utenlandske agenter. Slik hisses medborgerne mot hverandre.

En dag publiserer avisene bilder av hvordan den Kreml-skapte Anti-Maidanbevegelsen samler flere tusen til en demonstrasjon under parolen: «Vi skal knuse femtekolonnene!» (Det er de som sier «Krim er ikke vårt»). En tid seinere går opposisjonen ut på gatene under parolen: «Vi er ikke redde».

Hva er dette - om ikke en borgerkrig?

I statsdumaen pågår det en seriøs diskusjon om å innføre forbud mot å ha dollar og mot å studere fremmede språk, siden unge mennesker drar utenlands … Snart blir det risikabelt å prate med utlendinger. En ny lov forbyr å utstede førerkort til homoseksuelle og transpersoner.

I byen Chanty-Mansijsk (i Sibir) ble rektoren ved en skole avskjediget fordi man hadde feiret Halloween.

En regissør som satte opp Wagners opera «Tannhäuser» ble dømt for å ha såret de troendes følelser. For en selfie blir man avskjediget, noen likes kan lede til en husransakelse.

Da presidenten nylig møtte veteraner fra afghanistankrigen sa han at det hadde vært en rettferdig krig - «for dere forsvarte vårt fødelands sydlige grenser». Og han la til at dette må læres bort til ungdommen.

I Perm finnes det et unikt museum til minne om de innsatte i stalintidens fangeleirer. Men nå skal det få en ny profil og bli et museum til minne om dem som tjenestegjorde i Gulag.

«Stalin bør i det hele tatt ikke kritiseres,» sier Putin. I historiebøkene har ordet «personkult» forsvunnet og blitt erstattet med «Stalin-sosialisme».

Landet forbereder seg på å feire 70-årsdagen for Seieren. Men i russiske byer rekrutterer man helt åpent frivillige til krigen i Ukraina.

Krigen er vårt habitat. Den eneste verden der vi føler oss hjemme, noe vi kan håndtere.

Kan man etter dette la seg forbause av at de skyter i hjel opposisjonelle på Den røde plass? De vil stille Gorbatsjov for retten og de hater Jeltsin. De hater ham fordi han gav oss smaken på friheten.

Når 70-årsdagen for Seieren skal feires kommer Nord-Koreas leder Kim Jong-un på besøk. Det andre Russland har andre venner.