ENSIDIG BILDE: For å gi ekkokammeret noen friske rødtoner passet jeg på å skape meg et ensidig bilde av verden der ute ved å regulere hvilke nyhetskilder jeg abonnerte på. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
ENSIDIG BILDE: For å gi ekkokammeret noen friske rødtoner passet jeg på å skape meg et ensidig bilde av verden der ute ved å regulere hvilke nyhetskilder jeg abonnerte på. Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

Patriotisk og innvandringsfiendtlig stil med skarpe kontraster i svart og hvitt, eller en venstreliberal palett?

Slik bygger du et ekkokammer.

Meninger

Gamle hus har gjerne rom med rare navn: vi har ikke lenger bruk for kammers, finstue eller grovkjøkken. Men nye hus har nye rom. Rom som besteforeldrene våre aldri har hørt om. Teknisk rom, for eksempel. Eller ekkokammeret. I sommer fikk jeg endelig bygget meg et ekkokammer.

Det er jo egentlig ganske enkelt. Du starter med et tomt rom, setter inn en stol og en pult, og på pulten plasserer du en Mac. Så laster du ned en nettleser og lager deg en Facebook-konto.

Men så kommer du til et punkt der du må velge. Skal ekkokammeret innredes i en patriotisk og innvandringsfiendtlig stil med skarpe kontraster i svart og hvitt? Ønsker du et konservativt rom i marin, azur og koboltfarget glass, slik at alt du tar med deg inn dit får et skjær av blått? Eller satser du på en venstreliberal palett der rødt og grønt kniver om oppmerksomheten blant jordfarger, ubehandlet tre og pappmasjé?

Jeg valgte å bygge et rødgrønt ekkokammer. For å få det til, måtte jeg gjøre noen grep allerede da jeg sendte ut og godtok venneforespørsler på Facebook. Tidligere klassekamerater som endte opp i privat sektor og fortsatt surrer rundt i lavere middelklasse organiserte jeg under «Bekjente». Nyere venner med høyere utdanning, kronikkerfaring og god smak kalte jeg «Venner», selv om jeg aldri hadde vært hjemme hos dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Under valgkampen i høst forsto jeg at ekkokammeret mitt fungerte aldeles utmerket. Samtlige av mine «Venner» delte statusoppdateringene til Bjørnar Moxnes og Framtiden i våre hender. Litt deilig, egentlig, at alle var enige om klima-, asyl- og fordelingspolitikken. Og gjett om overraskelsen var stor da vi i løpet av valgnatta fant ut at stemmene til Rødt, SV og MDG bare utgjorde en brøkdel av befolkningen, til tross for 100 prosent enighet i Facebook-feeden. Vi ble enige om at den eneste sannsynlige grunnen til dette var at resten av Norge var enten gjerrige eller kunnskapsløse. Eller syke i hodet. Eller en kombinasjon av disse tre.

For å gi ekkokammeret noen friske rødtoner passet jeg på å skape meg et ensidig bilde av verden der ute ved å regulere hvilke nyhetskilder jeg abonnerte på. Amerikansk politikk, for eksempel, lot jeg meg servere av Huffington Post og liberale sider som Think Progress og UpWorthy. På den måten kunne jeg få et titall daglige påminnelser om hvor mange rabiate uttalelser Sarah Palin og Mike Huckabee til enhver tid lirer av seg. Dette ga meg en dyp innsikt i det amerikanske samfunnet.

Ekkokammeret fungerer aller best når en nyhetssak bryter. I stedet for å måtte sette deg inn i fakta, får du saken servert fra de riktige mediene med en overskrift som forteller deg hvem som har rett og hvem som tar feil. I tillegg kommer den gjerne via en av dine «Venner», som har delt den med en kommentar som forteller deg hva du skal mene.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med ekkokammeret. Men fra tid til annen får jeg en idé som ikke passer inn der. En ulovlig tanke som skjærer med fargene i rommet. Da tar jeg den med inn på teknisk rom. Og så skriker jeg meg hes.