BOK OG PLATE: Artist og forfatter Patti Smith holdt konsert på Sentrum Scene onsdag kveld. Foto: Anette Karlsen / NTB Scanpix
BOK OG PLATE: Artist og forfatter Patti Smith holdt konsert på Sentrum Scene onsdag kveld. Foto: Anette Karlsen / NTB ScanpixVis mer

Patti Smith ble vettskremt da hun leste Jo Nesbø

Rockens dronning er i gang med å skrive en krim fra Oslo.

Patti Smith (65) forteller om krimprosjektet sitt i en samtale med Dagbladet i Oslo, en by hun etter hvert kjenner et nært forhold til. Hun beskriver boka som «en eksistensialistisk detektivroman», og delvis finner den sted i den norske hovedstaden.

- Ett kapittel i romanen min foregår i Oslo. For noen år siden satt jeg på en vietnamesisk restaurant, like i nærheten av Sentrum Scene, der vi har spilt denne uka.

Stedet hadde nettopp vært gresk, men noen vietnamesere hadde overtatt. I lokalet fantes en salig blanding av greske guder og vietnamesiske lanterner. Det syntes jeg var helt fantastisk, som en hallusinasjon.

Jeg ble sittende et par timer, skrev og tok bilder. Jeg tenkte at dette må bare med i historien.

- Hva foregår der?

- Det får du ikke vite før boka er ferdig.

For skummel
Patti Smith er ei spinkel dame, innhyllet i ei stor varm jakke, med genser under. Hennes velkjente strikkelue er trukket ned mot de mysende øynene, det lange svarte håret stikker ut på sidene. Hun snakker med entusiasme om skriveprosjektet, som bare er ett av tre.

- Jeg jobber også med en oppfølger til «Just Kids», pluss en roman som er hemmelig foreløpig. Jeg skriver hver dag. Og leser. Jeg har alltid vært glad i krim, amerikanske forfattere som Mickey Spillane, James M. Cain og Raymond Chandler. Og Simenon, jeg har lest alle Maigret-bøkene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hva med bølgen av nye, nordiske forfattere?

- Jeg er veldig glad i Henning Mankell. Så leste jeg «Snømannen» av Jo Nesbø. Fantastisk, men fryktelig skummel.

Jeg fikk mareritt etterpå, den forferdelige scenen med snømannen. Jeg begynte på en til, men det ble for mye. Jeg ble altfor redd. Jeg ga den til gitaristen min, Lenny Kaye, og han ble hekta. Nå leser alle i bandet Jo Nesbø-bøker hele tida.

Jeg ser krim på TV også. Den danske «Forbrytelsen» er utrolig bra. Stemningen, og den fascinerende Sarah Lund. Jeg fryktet at den amerikanske versjonen skulle bli dårlig, men den er jo også god! Og helt annerledes.

Johnny Depp i Oslo
Patti Smith ser ut til å storkose seg over temaet. Onsdag holdt hun en forrykende konsert på Sentrum Scene. Hun var høyt og lavt på scenen, spilte nye og gamle favoritter og spente fra det lavmælt poetiske til hardpiskede gitarorgier.

Hun leste dikt til den avdøde Grateful Dead-gitaristen Jerry Garcia, som er født 1. august, og hun fant på et eventyr om et norsk troll. Ikke minst var hun uvanlig blid og utadvendt. Stadig vinket hun ut i salen og utbrøt på et visst tidspunkt: «Slutt å få meg til å le. Dette er seriøse greier!», før hun brøt ut i en ny latter.

- Ingen show er like. Jeg improviserer hele tida. Stemningen i salen betyr alt, energien og responsen. Jeg pleier å legge inn noen lokale henvisninger. I «Nine», sangen jeg har skrevet til Johnny Depp, endret jeg teksten, inspirert av et besøk i Oslo Domkirke. Johnny går under fullmånen i Oslos gater. Så går han inn i kirken, der han ser bildet av nattverden. Han griper et stearinlys og holder det opp mot hver og en av disiplene. Så går han ut igjen, plukker månen ned fra himmelen. Den forvandler seg til en mynt som han putter i lomma, før han går videre gjennom Oslo-natta.

Humørløs Putin
- Du snakket også en del om den feministiske, russiske rockgruppa «Pussy Riot»?

- Noen ga meg ei t-skjorte med slagordet deres i Oslo samme dag. Jeg har stor sympati for disse jentene. Flere av dem er blitt arrestert. Situasjonen er et speil av verden, en David & Goliat-situasjon. Hadde jeg møtt Putin, ville jeg anbefalt ham å bruke mer humor. Bare slik kan han få tillit og hengivelse fra unge mennesker. Russland har ingen framtid uten ungdommen. De må få plass til å være unge. Bare da vil de respektere politikerne.

- Du avsluttet konserten med «People Have The Power»?

- De store finanskonsernene og regjeringene har mye makt i kraft av penger og militær styrke. Men folket har noe de ikke har, antallet. Gandhi skjønte dette, han er mitt store idol. I vår tid burde det la seg gjøre å forenes over landegrensene, i et globalt nettverk som teller hundre millioner mennesker, folk som kan protestere, streike, slåss for frihet. Russiske ungdommer burde samles i gatene og synge om frihet og kjærlighet, uten aggresjon. En slik bevegelse er det eneste alle regjeringer frykter.

Hyller døde stjerner
- Flere av sangene dine oppfordrer til å kjempe for friheten. I andre tekster hyller du døde mennesker?

- Det er sant. Jeg vet ikke hvorfor. Den første diktet jeg fikk på trykk, som 15-åring, het «Bird Is Free» og er tilegnet Charlie Parker, som nettopp var død. Andre tekster er skrevet til Jimi Hendrix, Jim Morrison, Ho Chi Minh, Gandhi, skuespilleren Maria Schneider og sangeren Amy Winehouse. Eller min mor, og min ektemann, som døde i 1994. Jeg har mistet så mange. De døde lever i minnet til de som lever videre.

- Frykter du selv døden?

- Da mannen min døde, ringte poeten Allen Ginsberg meg og sa jeg måtte fortsette å «feire livet». Jeg er glad i livet og håper det varer lenge. Slik sett er jeg redd for å dø. Ikke av frykt for selve døden, men fordi jeg har så mye å leve for.

Kaffe og drømmer
- Hva er forskjellen på Patti Smith på scenen og privat?

- Jeg er den samme. Men på scenen kommuniserer jeg med folk, spøker, tar sjanser, lar det briste eller bære. Vanligvis er jeg ikke særlig sosial. Jeg er mye alene. Jeg leser. Går turer. Skriver. Jeg danser hver dag. Jeg drikker kaffe og dagdrømmer.

- Om hva?

- Om litt av hvert. Det er ikke noe galt i å drømme.