PATTI SMITH: Samtidig som hun forteller om seg selv, undersøker hun hvorfor hun skriver. Foto: NTB Scanpix
PATTI SMITH: Samtidig som hun forteller om seg selv, undersøker hun hvorfor hun skriver. Foto: NTB ScanpixVis mer

Patti Smith utforsker skrivingens mysterier i sin nye bok

Rock-dronningen liker å følge i dikternes fotspor.

Kommentar

Bøker om å skrive er en egen sjanger i litteraturen. De spenner fra rene lærebøker i grammatikk og kommaregler til høystemte poetikker. Best er de når de er skrevet av en god forfatter eller en veileder med sans for de uklare drømmene og de ambisjonene som ofte ligger bak det man kaller skrivetrang.

Patti Smith er ikke bare en av rockens største musikalske artister. Hun er en av de få som også har utgitt bøker, både dikt og prosa. Hun er selvsagt ikke den eneste; hun er i godt selskap med Bob Dylan, Leonard Cohen, Neil Young, Nick Cave og en rekke andre (flest menn). Men ikke alle er i like stor grad som Patti Smith opptatt av skrivingens mysterier.

Foreløpig har New York-rockens dronning fire bøker ute på norsk. «Just Kids» er en memoarbok som særlig kretser om forholdet til fotografen Robert Mapplethorpe. «Sanka ull» er et prosalyrisk forsøk på å bringe barndomsopplevelser fram i erindringen. «M Train» kretser om forholdet til musikeren Fred «Sonic» Smith, men er også en bok om hennes favorittdiktere, som hun stadig er på jakt etter. I disse dager kommer «Om å skrive».

Jeg er den første til å identifisere meg med Smiths trang til å oppsøke sine favoritter. Samtidig som hun følger litterære pilgrimsspor til hus, hager og kirkegårder med tilknytning til store diktere, reflekterer hun over hva som ligger bak opptattheten av å skrive. Hun har alltid en notisbok og en blyant i lomma for å kunne notere ned gullkorn dersom de skulle falle i hennes vei. Hvorfor skriver hun? «Eg kan undersøke korleis, men ikkje kvifor eg skreiv det eg gjorde, eller kvifor eg hadde avvike så trassig frå den opphavelege stien,» skriver Smith, i Siw-Anita Kirketeigs fine oversettelse. I jakten på et svar «dradd ut av den sporlause lufta» følger Smith Simone Weil, Albert Camus, Patrick Modiano og flere andre.

Boka skal få plass i min bokhylle mellom andre i samme sjanger, fra André Bjerkes «Hva er god stil?» til Stephen Kings «Om å skrive», fra Natalie Goldbergs «Zen og kunsten å skrive» til Paul LaCours «Fragmenter av en dagbok», fra George V. Higgins’ «On Writing» til Olof Lagercrantz’ «Om konsten att läsa och skriva». Dette er bøker å vende tilbake til, igjen og igjen, i håpet om at noen gullkorn en dag også skal havne på sidene i den notisboka vi selv stadig bærer med oss overalt.

Marguerite Duras spissformulerer seg i boka «Å skrive»: «Skrivingen er det ukjente. Før man skriver vet man ingenting om det man kommer til å skrive». Jeg tror Patti Smith har samme oppfatning. Hun spør: «Kvifor skriv eg? Fingeren min, som ein grammofonstift, sporar spørsmålet i tomme lufta.» Her er det nærmeste hun kommer et svar: «Fordi vi kan ikkje berre leve.»