BROOKLYN: Paul Auster fikk sitt gjennombrudd som forfatter med New York-trilogien i 1987. Han bor i Brooklyn, der store deler av hans nye roman foregår.
Foto: Chris Maluszynski/Moment
BROOKLYN: Paul Auster fikk sitt gjennombrudd som forfatter med New York-trilogien i 1987. Han bor i Brooklyn, der store deler av hans nye roman foregår. Foto: Chris Maluszynski/MomentVis mer

Paul Auster skriver om husokkupanter i New York

Hans nye roman er best etter hvert.

ANMELDELSE:I Florida blir folk kastet ut av hjemmene sine på grunn av finanskrisen, og Miles Heller jobber med å rydde opp og tømme husene. Det er nok en strøjobb. Heller lever fra dag til dag, og det har han gjort i sju år, i sin selvpålagte eksil.

Slik begynner Paul Austers nye roman Sunset Park

Husokkupanter Miles Heller har selvfølgelig sin fortid. Han har forårsaket sin stebrors død, han har flyktet fra en god familie og en god utdannelse i New York, og han holder alt dette skjult for sin nye kjæreste Pilar, som er så fantastisk at Heller ikke greier å gi slipp på henne, selv om hun er mindreårig.

Paul Auster skriver om husokkupanter i New York

Når så en av Pilars søstre truer med å anmelde forholdet, er det duket for den endelige returen til New York, hvor Hellers gamle venn Bing Nathan med kompani har okkupert et hus i Sunset Park og tilbyr Heller et rom. Heldigvis, får man si, for det er nå romanen blir interessant.

New York Med unntak av en herlig nerdete baseballsamtale (romanen er god når den tillater seg å være partikulær), framstår første del av «Sunset Park» som ganske overfladisk. Ikke engang drapet Miles Heller har forårsaket blir skildret særlig utførlig, scenen får ikke forankre seg, den framstår som en gjengivelse snarere enn en opplevelse. Den blir aldri skjellsettende.

Når romanen nærmer seg New York, åpner den samtidig opp for flere stemmer, flere fortellerperspektiv, og teksten rommer i større grad flere nivåer; metatekst, essayistiske utlegninger, politiske kommentarer og komikk. Eksempelvis får vi en lang analyse av filmen «De beste år av vårt liv», en innføring i organisasjonen PENs arbeid, mens Bing Nathan spiller i bandet «Pøbelvelde» og de spiller, så klart, «rabalder-funk».
Aktivisme Husokkupantenes aktivisme kunne riktignok vært fundert dypere. Bing Nathan er i opposisjon til «tingene-slik-de-er», han er mot «bruk-og-kast-samfunnet» og mener «konseptet Amerika har utspilt seg». Det er vel og bra, men ikke særlig dypt tenkt. Undres om ikke forfatteren her kunne tatt seg tid til en videre analyse av okkupantenes aktivisme.

Tydelig moral Til gjengjeld framstår de ulike kapitlene utover i boka nærmest som noveller, i sin fortettethet og med sin blanding av sårbarhet og absurditet, sier de mye om det å føle seg hjemløs i sin egen nasjon, i sin egen familie, i sitt eget liv. Ikke nødvendigvis grunn til å gi opp, moralen i «Sunset Park» er tydelig nok: Du blir glemt, det er bare å leve.