Paul Motian; hvilken trio!

Trommeslageren Paul Motian har i sin trio samlet tre av den moderne jazzens aller største stjerner.

Gitaristen Bill Frisell og saksofinisten Joe Lovano er begge framtredende bandledere, men i en årrekke har de likevel trivdes svært så godt sammen i Motians trio. Grunnene til det var ikke vanskelig å få verken øye eller øre på da trioen i går kveld inntok Belleville-scenen i Oslo.

Motian, som slo gjennom i Bill Evans' legendariske trio på begynnelsen av 60-tallet, har vært en av de store stilskaperne bak trommene. Jon Christensen er den nærmeste parallellen vi kan komme på med sitt løse, men samtidig svært så «tilstede» spill.

Motian er på mange måter bindeleddet mellom Frisell og Lovano, og det slo oss da han spilte sin eneste solo i avslutningsnummeret, at han faktisk hadde spilt solo fra første takt av, men i nær kommunikasjon med de to andre.

Frisell og Lovano har etter hvert opparbeidet en nærmest telepatisk evne til å følge hverandre. De mest halsbrekkende og intrikate unisone linjer blir taklet på den mest selvfølgelige måte, samtidig som de etter mange års samspill likevel utfordrer og overrasker hverandre.

Thelonious Monks toneverden både åpnet og avsluttet ballet, og dfet er tydelig at dette geniets skakke, spesielle og morsomme musikk er sentral for trioen. Tolkningene av «Misterioso» og «Epistrophy» ville fått opphavsmannen til å ta fram ett av sine sjeldne smil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her, en liten smakebit fra hvordan «Epistrophy» låt da trioen besøkte Village Vanguard i fjor.

Her, en liten smakebit fra hvordan «Epistrophy» låt da trioen besøkte Village Vanguard i fjor.

Motorpsycho?

I tillegg til en rekke originalkomposisjoner ble vi også begunstiget med nydelige ballder som «Body and Soul» og Evans' 'Turn Out the Stars'. Frisells tone er han fullstendig alene om på denne jord og hans utrolige smakfulle bruk av effekter, bl.a. loops, gjør ham til en av premiss-giverne når det gjelder gitarspill. Mannen er også i besittelse av en mildt sagt oppsiktsvekkende harmonisk oversikt.

Lovano har de siste årene blitt kåret til den beste tenorsaksofonisten i ett utall avtemninger. Grunnen til den store mannens popularitet vil jeg tro ligger i hans personlige uttrykk og ikke minst hans kompromissløse holdning til det å skape noe originalt hver eneste gang han spiller.

Da vi etter konserten fikk høre at hans hjem i New York hadde brent ned dagen før, skjønte vi enda mer av hans såre spill i «Good Morning, Heartache».

PS! To hyggelige observasjoner denne kvelden: Det at unge mennesker i Motorpsycho T-skjorter tydeligvis hygger seg med denne musikken og at det var mer enn utsolgt, gir undertegnede troen på at verden går fremover, at musikalske sjangre betyr mindre og mindre - og at folk fortsatt tar i mot utfordringer.

PAUL MOTIAN TRIO
Belleville, Oslo, 24. februar